Vanntårnet på Randersvej

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vanntårnet på Randersvej
Vanntårnet på Randersvej
Foto: CarinaT (8. januar 2009)
Generelt
Sted:  Århus, Danmark
Byggeår:  1907
Arkitektur
Arkitekt:  Charles Wissing
Materiale:  Teglstein
Form:  Rund
m
Høyde:  38 m
Diverse
Kapasitet:  200 m3
Drift:  19071980
Status:  Bevaringsverdig[1]
Vanntårnet på Randersvej på Commons

Vanntårnet på Randersvej (eller Det gamle vanntårnet) er et 38 meter høyt vanntårn i den nordlige delen av Århus i Danmark. Det er oppført i 190708. Det ligger på Randersvej ved Christiansbjerg, der veien krysser Ringvejen. Vanntårnet er med sine over 100 år det eldste i Århusområdet og dessuten et av få som fremdeles er bevart.

Tårnet var i funksjon som vanntårn til 1980 og hadde kapasitet til 200 kubikkmeter vann. Etter at driften opphørte solgte Århus Kommune tårnet til Fonden Vandtårnet på Randersvej. Siden ble Århus Kommune eier igjen og leide det ut i en periode til Århus Akademi, som kjøpte tårnet i 2009.

Historie[rediger | rediger kilde]

Etter en periode fra 1900-1904 nesten uten befolkningsvekst i Århusområdet[2] inntrådte det i årene 1904-1907 en oppgangsperiode med stigende innbyggertall. I denne perioden ble jordene fra gården Katrinebjerg i det nordlige Århus bebygget.[3] I området ble beboerne og grunneierne på Christiansbjerg bare forsynt med brønnvann, som ifølge en undersøkelse fra 1901 var helsefarlig. Det var heller ikke vann nok til å dekke behovet, noe som resulterte i at folk stjal vann fra brønnene til hverandre.[4] I begynnelsen av 1900-tallet mottok derfor kommunen flere søknader om å få tilført vann fra Århus Vandværk. Søknadene fikk imidlertid ikke høyeste prioritet ettersom det kun var småfolk som bebodde området og ressursene ble benyttet andre steder.[4]

Etter en grundig behandling ble byrådet allikevel enige om at man skyldte beboerne i både Christiansbjerg- og Katrinebjerg-områdene å forsyne dem med friskt vann. Da begge disse områdene lå for høyt til at det kunne skje med daværende vanntrykk, besluttet byrådet i juni 1905 å oppføre et vanntårn med tilhørende pumpehus på en kommunal tomt ved Højvang på koten 81,2 m.[3] Vanntårnet skulle levere vann til den såkalte trykksone III – et område i det nordlige Århus omtrent nord for Ringgaden.[5] Oppføringen startet på vårparten i 1906. Det ferdige resultatet var med på å forbedre hygienen i området[6] og var startskuddet til Christiansbjergs forvandling fra et dårlig ansett område til en akseptert bydel som kunne forsyne seg selv uten å være avhengig av de «finere» bydelene.

I sine første knappe førti år motsto vanntårnet påvirkningen fra været og hadde krevd få reparasjoner. I 1945-46 ble det imidlertid nødvendig å foreta en større reparasjon av murverket som var blitt ødelagt og av sementdekket på øverste avsats, som hadde slått revner ved frostsprengninger. I slutten av 1947 ble dessuten tanken reparert og malt noe som innebar en ekstraordinær rensing av den.[7]

Nyere tid[rediger | rediger kilde]

I 1980 ble driften av vanntårnet innstilt,[8] da tårnet etter kommunesammenslåingen i 1970 var blitt overflødig,[9] og Århus kommune overdro i 1989[10]tårnet vederlagsfritt til den selveiende institusjonen Fonden Vandtårnet på Randersvej.

Fondet opprettet prosjektet «Unge i Vandtårnet», som fokuserte på integrering og aktivitet spesielt av unge med annen etnisk bakgrunn enn dansk og fikk støtte fra Integrationsministeriet til det.[11] Prosjektet hadde en rekke pedagoger knyttet til seg og hadde som mål å oppnå integrasjon og aktivering gjennom fysisk arbeid og stabile rammer. Ettersom vanntårnet hadde bruk for både istandsetting og ombygging var det velegnet som prosjektets vesentligste aktivitet. Det var også andre aktiviteter i prosjektet, blant annet et samarbeide i et kappseilasskip.

Det viktigste i forbindelse med reparasjonene og ombyggingen var å fjerne vannbeholderen og å innrede etasjer i tårnet slik at det ble åpnet for flere bruksmuligheter.[12] Man kom i gang i begynnelsen av 1990-årene og arbeidet ble dels foretatt av profesjonelle håndverkere og dels av prosjektets unge.[13] Ombyggingen av tårnet overskred den opprinnelige tidsplanen og sto ferdig i midten av 1990-årene. Da fremsto tårnet som en rund etasjebygning med kjøkken, toaletter, festsal o.a.

Da fondet ble lagt ned våren 2005, overtok kommunen vanntårnet igjen. Kommunen bestemte seg for å selge det da man ikke fant et passende formål å bruke det til.[14] Tårnet ble imidlertid leid ut i en periode til Århus Akademi, som kjøpte det i 2009.[15]

Arkitektur[rediger | rediger kilde]

Sokkelen i granittkvadre.

Bygningen er tegnet av arkitekt Charles Wissing og er 38 meter høy. Den har en høy sokkel av granittkvadre og selve tårnet er bygget i rød teglsten.[16] Fra begynnelsen av var det uenighet om hvorvidt man skulle spare på ressursene til materialer og velge armert betong fremfor mursten, som var noe dyrere. Det ble allikevel avgjørende at en murstensbygning ansås for vakrere, og at det kun var få og ikke så gode erfaringer med tettheten og holdbarheten av betongkonstruksjoner. Dertil kom det at man ikke kunne få håndverkere fra byen til å bygge i det nye materialet.[17]

Taket er kjegleformet og dekket av kobber med en loftsfløy og en lanterne på toppen.[16] Også her var det kontroverser om materialevalget før oppføringen. Kobbertaket ble til slutt foretrukket fremfor det billigere sinktaket på grunn av holdbarheten.[17]

En trapp med tre trinn i sement fører opp til inngangsdøren, som vender mot nordøst. I den nedre delen av tårnet er det på begge sider av inngangsdøren 2 vinduer med gitre for. Gitrene er i metall og utformet som tårnet. I den nedre delen finnes det dessuten 6 rektangulære vinduer uten gitre for. I tårnets midterste del er vinduene buede i toppen. Over inngangsdøren finnes et relieff av årstallet for oppføringen og et av Århus byvåpen.

Vannbeholderen kunne inneholde 200 kubikkmeter vann og var av jern. Ved vannbeholderen fantes det et kontrollpanel hvor man kunne avlese vannstanden.

Inngangen til vanntårnsplassen belagt med brosten i gammel stil. Vanntårnet ligger til høyre for bildets motiv.

Interiøret i tårnet har endret seg mye fra dengang det ble brukt som vanntårn og til i dag. Det mest bemerkelsesverdige ved det forrige interiøret var galleriet på øverste etasje rundt vannbeholderen. Herfra kunne man utbedre eventuelle skader på beholderen og hadde dessuten utsikt over hele byen.[18] Tårnet har fire etasjer, som tidligere var bygget opp av plankeverk, men som ble støpt i forbindelse med renoveringen i starten av 1990-årene samtidig med at den innvendige trappen ble murt.[19]

Omgivelser[rediger | rediger kilde]

Vanntårnet står på et av de høyeste områdene i Århus ved krysset mellom Randersvej og Hasle Ringvej. I tårnets første år sto det isolert med åpne jorder rundt seg, hvor man holdt alt fra gjess til griser.

Tårnet står nå som det eneste i området i gammel stil ved siden av moderne bygninger som benyttes av Århus Akademi. Stedets stil er allikevel forsøkt bevart blant annet i den broleggingen som fører opp mot grusplassen.

Pumpen[rediger | rediger kilde]

I begynnelsen ble vannet pumpet opp til tårnet fra vannverkets pumpestasjon bak Ceres-bryggeriet, men i 1940 ble det opprettet en pumpestasjon ved Vestre Ringgade og fra den 10. desember ble vannet pumpet opp herfra.[20] Vannet ble heretter pumpet opp i vannbeholderen av en dieseldrevet pumpe på 10 HK som var plassert i pumpehuset ved vanntårnet.

Kulturelle tiltak[rediger | rediger kilde]

I årene før første verdenskrig var området ved tårnet samlingssted for ungdommen i byen, hvor det blant annet ble underholdt med sang.[21]

Etter at det ble tatt ut av bruk som vanntårn, har tårnet vært benyttet til forskjellige kulturelle arrangementer. I 1990-årene var det rammen rundt flere kunstutstillinger hvor danske kunstnere stilte ut sine malerier øverst i bygningen. Dette ga anledning til tilnavnet «Galleri Ovenpå».[22] Århus Kulturpulje og Det Kriminalpræventive Råd ga i 1994 og 98 kunstneren Lene Friislund støtte til å lage nye utsmykkinger i vanntårnet.[23] I 1999 startet man en årlig tilbakevendende utstilling i påsken hvor to kunstgrupper med fokus på henholdsvis glasskunst og malerier stilte ut sammen.[24] Flere kunstnere har stilt ut i det gamle vanntårnet, blant annet Monica Ritterband.[25]

Vanntårnet har dessuten vært vertskap for en konsert med et folkemusikkband fra Nordjylland.

Galleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Bygning: AARHUS KOMMUNE 1907». Besøkt 9. februar 2009. 
  2. ^ ABF 1905-06, s. 271
  3. ^ a b Jørgensen, s. 24-26
  4. ^ a b ABF 1905-06, s. 270
  5. ^ Jørgensen, s. 26 samt vedheftet kart.
  6. ^ «Vi vil gi' Århus et kram» (PDF). Besøkt 8. februar 2009. [død lenke]
  7. ^ DAV 1940-1952
  8. ^ AKB 1980, s. 402
  9. ^ værk-nyt, Århus Kommunale Værker, oktober 1985
  10. ^ ABF 1989, s. 24
  11. ^ «Tilsagn afgivet 2005» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 6. desember 2008. Besøkt 6. februar 2009.  «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 6. desember 2008. Besøkt 2. mars 2010. 
  12. ^ Carstens, s. 8
  13. ^ Carstens, s. 10
  14. ^ «Sælges: 100 år gammelt vandtårn». Besøkt 6. februar 2009. [død lenke]
  15. ^ jp.dk - Vandtårnet er solgt Arkivert 27. september 2009 hos Wayback Machine.
  16. ^ a b «Vandtårnet ved Randersvej på Christiansbjerg». Arkivert fra originalen 7. august 2007. Besøkt 6. februar 2009.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 7. august 2007. Besøkt 2. mars 2010. 
  17. ^ a b ABF 1906-07 s. 90-94
  18. ^ ABF 1906-7, s. 223
  19. ^ Carstens, s. 16
  20. ^ DAV 1940-1, s. 6
  21. ^ «Proletariatets bydel». Arkivert fra originalen 19. januar 2012. Besøkt 6. februar 2009.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 19. januar 2012. Besøkt 2. mars 2010. 
  22. ^ «Udstilling». Besøkt 6. februar 2009. [død lenke]
  23. ^ «CV for Lene Friislund». Arkivert fra originalen 25. september 2013. Besøkt 6. februar 2009.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 25. september 2013. Besøkt 2. mars 2010. 
  24. ^ «10 kvinder går op i en spids». Besøkt 6. februar.  Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)[død lenke]
  25. ^ «Baggrund». Besøkt 6. februar 2009. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Jørgensen, Stadsingeniør O. (1922). Aarhus Vandværk 1872-1922. Vandværksudvalget.
  • Carstens, Eggert (oktober 1994). Unge i Vandtårnet (Evalueringsrapport).
  • ABF. Aarhus Byraads Forhandlinger.
  • AKB. Århus kommunes beretning.
  • DAV. Driftsberetning for Aarhus Vandværk for regnskabsåret.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]