Vanlig furubarveps

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vanlig furubarveps
Larveangrep på buskfuru (furu)
Nomenklatur
Diprion pini
(Linnaeus, 1758)
Populærnavn
Vanlig furubarveps
Hører til
barvepser,
plantevepser,
vepser,
insekter
Økologi
Habitat: På land, larver på furu
Utbredelse: I Norge nord til Nordland
I Europa og det nordvestlige Asia

Vanlig furubarveps (Diprion pini (Linnaeus 1758) ) er en planteveps som tilhører familiegruppen barvepser (Diprionidae).

Vanlig furubarveps regnes som skadedyr på furu. Den har mindre betydning som skadedyr i Norge, enn rød furubarveps, selv om den har forårsaket enkelte alvorlige skader også i Norge.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

I det sydlige Norge, det nordligste funnet er fra øya Vega i Nordland. I Europa, fra Spania i vest til Asia, inn i Russland.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Hunnens kroppslengde er opptil 10 millimeter, lyst gulaktig og et svart parti midt på bakkroppen. Hunnen har svart hode og trådformete antenner.

Hannen kropp er noe mindre, 7-8 millimeter og vanligvis svart. Hannen har fjærformete antenner. Larvene er opptil 28 millimeter, gulgrønne med svarte punkter og streker på sidene. Hodekapselen er brun.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Flygetiden er i slutten av juni og begynnelsen av juli. Hunnen legger eggene i nålene på furutreets skudd. En hunn kan legge 100-150 egg. Med eggleggingsrøret på undersiden av bakkroppen, skjærer hun et snitt inn i kanten av barnålen. Her legges eggene i rader med 3 til 20 egg i hver barnål. Eggene legges side ved side og ikke adskilt som hos rød furubarveps. Rekken av egg dekkes med et ekskret.

Larven bruker omtrent to måneder på utviklingen. I løpet av september og litt inn i oktober er larvene fullt utvokste. De slipper seg ned i skogbunnen under treet, og spinner seg inn i kokong. Larvene overvintrer i kokongen som larve og går først inn i puppestadiet om våren.

I Mellom-Europa kan vanlig furubarveps ha to generasjoner i løpet av ett år. I Norden har vanlig furubarveps bare en generasjon.

Skadedyr[rediger | rediger kilde]

I Norden har det ikke vært omfattende skade angrep av vanlig furubarveps, bare lokale angrep på mindre områder. De alvorlige angrepene på furu har vært forårsaket av rød furubarveps.

Ved et større angrep blir konsekvensen at furutreet får redusert tilvekst av nye skudd. Ved helt avnåling av et tre er sjansen for at treet dør stor. Larveperioden til vanlig furubarveps fortsetter etter at årets nåler er fullt utvokst, slik at trærne vil overvintre uten nåler. Treets næringsreserve blir liten neste vår, og dette kan forårsake treets død. Ved et moderat angrep er muligheten for at treet overlever større.

Vanlig furubarveps legger egg på fleste artene av furuer, både unge og eldre trær, som Pinus sylvestris, buskfuru og Pinus contorta.

Insekticider er i praksis eneste alternativ ved bekjempelse av et angrep. Virussykdom er kjent for vanlig furubarveps. Men viruset har ikke blitt kunstig fremstilt og heller ikke benyttet til praktisk bekjempelse.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Treliste

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]