Valeria Messalina

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Valeria Messalina, eller bare Messalina, (født ca 17/20 e.Kr., død 48 e.Kr.) var en romersk keiserinne og keiser Claudius tredje kone. Hun var søskenbarn med keiser Nero på farssiden, tremenning med keiser Caligula og barnebarn av keiser Augustus søskenbarn. Hun var en mektig og innflytelsesrik kvinne, og var kjent for sin promiskuitet. Hun konspirerte mot sin ektemann, og ble henrettet da plottet ble oppdaget.

Familie og tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Messalina var første datter og andre barn av Marcus Valerius Messalla Barbatus og hans søskenbarn Domitia Lepida den yngre. Masswelina var mest sannsynlig født og oppvokst i Roma. Man vet lite om hennes tidlige liv, fram til hun giftet seg med Claudius i år 38.

Ekteskapet med Claudius[rediger | rediger kilde]

Messalina giftet seg med Claudius, som var 48 år, i år 37 eller 38. Gjennom regjeringstiden til en annen av hennes slektninger, keiser Caligula (regjerte 37-41), ble Masselina svært velstående, en innflytelsesrik person og medlem av Caligulas hoff. Claudius var Caligulas onkel på farssiden, og ble innflytelsesrik og populær. Claudius giftet seg sannsynligvis med henne for å styrke båndene innen den keiserlige familien. Ved å gifte seg med Claudius, ble Messalina stemor til Claudius Antonia, Claudius datter gjennom hans andre ekteskap med Aelia Paetina.

Messalina fødte Claudius to barn, datteren Claudia Octavia (født 39 eller 40), som senere ble keiserinne, stesøster og Neros første hustru, og Britannicus (født 41). Den 24. januar 41 e. Kr. ble Caligula og hans familie drept under en konspirasjon ledet av Cassius Chaerea, og senere den dagen ble Claudius utropt til keiser av pretorianergarden, og Messalina til keiserinne.

Romersk keiserinne[rediger | rediger kilde]

Messalina holder sønnen Britannicus, Louvre.

Messalina ble den mest innflytelsesrike personen i Romerriket. Claudius beæret henne på ulike måter; hennes fødselsdag ble feiret offentlig, statuer av henne ble reist på offentlige plasser, og hun var gitt det privilegium å besitte de beste setene i teateret, sammen med vestalinnene. Det romerske senatet ønsket å skjenke Messalina tittelen «Augusta» («den opphøyde»), noe Claudius imidlertid avslo.

Til tross for sin innflytelse, følte Messalina seg usikker som person. Claudius, som var en eldre mann, kunne dø når som helst, og Britannicus ville bli den nye keiseren. For å forbedre sin egen situasjon, og sikre barnas framtid, søkte Messalina å eliminere enhver trussel mot seg selv og sine barn. Blant de som var lojale mot henne, var Lucius Vitellius.

På grunn av Claudius hengivenhet for henne, var det mulig for Messalina å manipulere ham til å beordre henrettelser og eksil for en rekke personer: den romeske filosofen Seneca den yngre, Claudius nieser Livilla og Julia, Marcus Vinicius (Julia Livillas ektemann), konsul Gaius Asinius Pollio II, Decimus Valerius Asiaticus og Polybius. Claudius hadde ry på seg for å lett la seg manipulere av sine hustruer og tjenere.

Hun skal også ha forsøkt å fått Nero drept, da hun anså han som en trussel for sin sønns stilling.

Hennes død[rediger | rediger kilde]

Affæren med Gaius Silius[rediger | rediger kilde]

I år 47 e.Kr. ble Messalina interest i den attraktive romerske senatoren Gaius Silius, som var gift med den aristokratiske kvinnen Junia Silana, søster av Caligulas første hustru, Junia Claudilla. Messalina og Silius ble elskere, og Messaline presset Silius til å skille seg fra sin hustru.

Silius innså hvilken fare han hadde satt seg i. Messalina og Silius planla sammen å drepe den antatt svake keiseren, og Messaline skulle få Silius innsatt på hans sted. Silius var barnløs, og ønsket å adoptere Britannicus.

Sammensvergelsen blir oppdaget[rediger | rediger kilde]

Claudius var i Ostia og inspiserte havner da han ble informert av Tiberius Claudius Narcissus, en tidligere slave, om sammensvergelsen mot Claudius for å få ham drept. Messalina reiste til Ostia sammen med barna deres i hår om å få snakke med Claudius, men keiseren hadde forlatt byen før hun kom fram. Narcissus hadde forsinket Messalina i den hensikt å hindre henne i å treffe Claudius.

Henrettelsen[rediger | rediger kilde]

Cladius beordret henrettelsen av Messalina og Silius i 48 e.Kr. Messalina skal ha blitt tilbudt å ta sitt eget liv, men ble halshogd av en av Claudius offiseere.

Etterspill[rediger | rediger kilde]

I dagene etter henrettelsen, gav ikke Claudius uttrykk for verken hat, sinne eller tilfredsstillelse. De eneste som sørget over Messalina var hennes barn. Det romerske senatet beordret Messalinas navn fjernet fra alle offentlige og private steder, og alle statuene av henne fjernet.

Første nyttårsdag i år 49 giftet Claudius seg med en fjerde hustru, sin niese Agrippina den yngre, som med en gang fjernet alle som hun anså som lojale mot Messalina, fra hoffet. Agrippas sønn Lucius Domitius Ahenobarbus ble adoptert av Claudius som sønn og arving. Han ble kjent som Nero og etterfulgte Claudius som keiser i stedet for Messalinas sønn Britannicus. Begge Messalinas barn ble senere drept av Nero.

Stamtavle[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]