Vaakevandring

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Vaakevandring
Opphav Nannestad i Akershus
Periode 19962001
2007
Sjanger Unblack metal
Plateselskap Momentum Scandinavia
Nettsted vaakevandring.com
Tidligere medlemmer
Ronny Hansen - (vokal)
Morten Sigmund Magerøy - (Keyboard, gitar, sang)
Alexander Nygård - (gitar)
Pål Dæhlen - (trommer)
Trond Bjørnstad - (bassgitar, growl)
Solveig Maria Magerøy - (sopran)

Vaakevandring er et norsk unblack metal-band som var aktive i tidsrommet mellom 1996 og 2001. Bandets navn betyr «å gå å vekke menneskene».[1] Vaakevandring spilte atmosfærisk, episk unblack metal, med innslag av keyboard og folkemusikk. EP-en med samme navn ble produsert av Dimmu Borgirs Stian Aarstad og ble vel mottatt over hele verden.[2][3][4] Selv om bandet bare slapp en EP, hadde det stor innflytelse på unblack metal-scenen. De var et av bandene som stod sentralt i å endre den dominerende «anti-satanisme»-retningen innen tekststkrivingen - som bandet som grunnla unblack metal-genren, Horde,[5] stod i spissen for - til en mer filosofisk og følelsesmessig retning.[4] Plassen bandet inntok innen kristen heavy metal er verd å legge merke til, blant annet stod Vaakevandring sammen med Antestor øverst på plakaten på Endtime-festivalen i Sverige i 2007.[6]

Historikk[rediger | rediger kilde]

Vaakevandring er en videreføring av pop-bandet Lothlorien som Alexander Nygård og Trond Bjørnstad startet sammen med Morten Sigmund Magerøy og en gitarist i 1996. Lothlorien beveget seg etterhvert stilmessig mot tyngre musikk, og endret navn til Inertia. Bjørnstad sluttet å spille bassgitar og gikk over til rollen som vokalist på death growl, mens en annen gitarist tok hans plass som bassist.

Religionen brakte også problemer til Lothlorien, den andre gitaristen (senere den nye bassisten) ønsket å skrive om mørkere temaer, og forlot bandet etter en stund. På samme tid spurte Dæhlen og Hansen Morten Magerøy om han ville bli med dem på prosjektet Signum Crusis, de tre øvet en gang og etter det inkluderte de Alexander Nygård som prosjektets gitarist. Navnet ble endret til Korsferd med Magerøy på gitar, Hansen på bass og Dæhlen på trommer. Senere gikk Hansen over til rollen som vokalist mens Trond Bjørnstad ble bassgitarist. På denne tiden ble bandets navn endret til Vaakevandring.

Demoen bandet utga i 1998-'99 ble produsert og redigert av Dimmu Borgirs keyboardist, Stian Aarstad,[2] og den ble lagt merke til.[trenger referanse] Dette forårsaket mange rykter på internett. Aarstad hadde hørt bandet opptre tidligere, og tilbød dem en gratis studiosesjon slik at han kunne trene seg i miksing og redigering.[4] .[7] Demoen var ferdig i desember 1998, og den ble laget i 1000 eksemplarer. THT Productions slapp den på kassett i Indonesia i begynnelsen av 2000.[7]

Bandets neste opptak var en sang kalt Fall of man som ble utgitt på Endtime Productions samleplate In the Shadow of Death. På dette nummeret spilte Lars Stokstad fra Antestor gitar.[8] På samme tid ble både Hansen og Magerøy med i Antestor, samtidig som de forble medlemmer av Vaakevandring.[8] Pål Dæhlen gikk inn i Frosthardr. Demoene ble snart utsolgt, og de har senere blitt solgt på Ebay for opp mot $60.[9] Vaakevandrings demo ble sluppet på nytt som EP-en Vaakevandring av det norske plateselskapet Momentum Scandinavia. EP-en har blitt et klassisk album innenfor unblack metal-sjangeren.[9] [10] [11]

Sammen med Antestor stod de øverst på plakaten for den svenske Endtimefestivalen i 2007.[6] Vemod (Lars Stokstad) fra Antestor var gitarist for Vaakevandring under den opptredenen.

Stil og innflytelse[rediger | rediger kilde]

Tidlig på 1990-talllet dominerte «anti-satanismen» og «korsfarermentaliteten» som var en del av bandet Hordes stil[5], Horde regnes som grunnleggerne av unblack metal. Band som Antestor, Crimson Moonlight og kanskje spesielt Vaakevandring endret kursen ved at de innførte temaer som omvendelse og frelse, og elementært innhold som Fader vår. I Skandinavia dreide Vaakevandring utviklingen for den kristne delen av black metal fra klassisk black metal til et mer følelsesmessig fokus med filosofisk og ideologisk innhold.[4]

Musikalsk benyttet Vaakevandring seg av nye impulser fra folk metal og også pagan metal. Slik hadde de innflytelse på band som kom senere, som Arvinger og Holy Blood. Siden mye av besetningen var den samme for Antestor, sees det bandet som en mer eller mindre direkte fortsettelse av Vaakevandring.

I 2007 ble det igjen blåst liv i Vaakevandring da de ble satt øverst på plakaten for Endtime-festivalen i Sverige. Igjen fant en overlapping med Antestor sted, siden mange av bandmedlemmene i Antestor også var en del av Vaakevandring.

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Garry Sharpe-Young (2001). A-Z of Black Metal, s. 367. Cherry Red Books (engelsk). ISBN 978-190144730-9 [A self styled "Christian symphonic unblack metal band". Vaakevandring look and sound like a Black Metal band but lyrically are strongly evangelical. In a surprise move the band's debut demo was produced by Stian Aarstad of Dimmu Borgir.].
  2. ^ a b Matt Morrow. Vaakevandring - demo 98/99 (Engelsk). The Whipping Post. Besøkt 11. november 2011.
  3. ^ Vaakevandring (Engelsk). Sputnik Music. Besøkt 11. november 2011.
  4. ^ a b c d Vaakevandring (Tysk). CrossOver. Besøkt 11. november 2011.
  5. ^ a b Intervju med Son Of Man Records (Engelsk). Arkivert fra originalen 25. januar 2010. Besøkt 11. november 2011. «So the album was created with a prophetic, free, submissive, obedient, reverent, anti-Satan and Christian mindset.»
  6. ^ a b Endtime Festival 2007 (Engelsk). Arkivert fra originalen 9. mai 2008. Besøkt 11. november 2011.
  7. ^ a b Vaakevandring (Engelsk). Arkivert fra originalen 20. november 2007. Besøkt 11. november 2011.
  8. ^ a b Entrevista a Vaakevandring de Noruega (Spansk) (4. juni 2001). Arkivert fra originalen 21. oktober 2009. Besøkt 11. november 2011.
  9. ^ a b Matt Morrow. Vaakevandring (Engelsk). The Whipping Post. Besøkt 11. november 2011.
  10. ^ Vaakevandring (Tysk). CrossOver. Besøkt 11. november 2011.
  11. ^ Vaakevandring. Besøkt 11. november 2011.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]