VA-111 Shkval

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
En Shkval torpedo.

VA-111 Skhval (fra Russisk: шквал – «vindkast»/«vindstøt» ) er en russisk type superkavitasjonstorpedoer, som kjennetegnes av en ekstrem hastighet. De kan komme opp i minst 200 knop, enkelte kilder hevder 250, men sannheten er i alle fall at de er meget hurtige. Torpedoene er utviklet av den russiske marinen, og ble påbegynt rundt 1960.

Design og egenskaper[rediger | rediger kilde]

Tuppen på en «Shkval» torpedo (eksportvariant).
Rakettmotoren på en «Shkval» torpedo (eksportvariant). Merk styrefinnene, som ligger inntrukket i kroppen. (Kan sees som en sølvgrå tupp stikkende litt ut.)

Utviklingen av våpenet begynte i 1960-årene, da det russiske NII-24 forskningsinstituttet fikk i oppdrag å produsere en torpedo som kunne nedkjempe atomubåter. I 1969 ble et annet institutt, GSKB-47, slått sammen med NII-24, og dannet et institutt for hydrodynamikk i Kiev. «Institutt for anvendt hydrodynamikk» utviklet så torpedoen Shkval ut fra felles kunnskaper og resultater.

Torpedoen ble tatt i bruk i 1990-årene, selv om den hadde vært funksjonell og til dels ferdig en tid før det. Skhval er designet som et våpen som skal uskadeliggjøre fiendtlige torpedoer sendt mot egen ubåt, men kan også sendes mot andre ubåter, slik at disse blir nødt til å avbryte et eventuelt angrep.

Torpedoens ekstreme hastighet er et resultat av superkavitasjon: Torpedoen flyter praktisk talt i en gassboble skapt av deflektert vann, som er et resultat av torpedoens spesielle spisse tupp. Ved å hindre vann direkte kontakt med torpedoens kropp, minker motstanden fra vannet betraktelig, og hastigheten øker tilsvarende. En kan kalle Skhval for et undervannsmissil.

Fremdriften til torpedoen er en rakettmotor, som antennes like etter at torpedoen er skutt ut fra torpedorøret med en hastighet på 50 knop. Rakettmotoren bringer torpedoen opp til hastigheter på 200 knop (noen steder sies det 250 knop), og selv om torpedoene opprinnelig ikke hadde noen form for styring bortsett fra det elementære som gyroskop, holder man på å utvikle en selvsøkende versjon.

Spesifikasjoner[rediger | rediger kilde]

Det finnes minst tre versjoner:

  • VA-111 Shkval – Original variant, trolig uten noen form for styring.
  • «Shkval 2» – Nåværende variant; trolig styrbar, antagelig ved hjelp av styring av selve rakettflammen. Mye større rekkevidde.
  • En «lettvektsversjon», eksportert til flere lands mariner.

Stridshodene er antagelig kun konvensjonelt sprengstoff, selv om det har vært spekulert i om det er muligheter for atomstridshoder.

  • Lengde: 8 m
  • Diameter: 533 mm
  • Vekt: 2700 kg
  • Stridshode, vekt: 210 kg
  • Hastighet:
    • Utskytningshastighet: 50 knop (93 km/h)
    • Maksimal hastighet: 200 knop (370 km/h)
  • Rekkevidde: Rundt 7000 m til 13 000 meter (ny versjon)

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:VA-111 Shkval – bilder, video eller lyd