V-posten (illegal avis, Drøbak)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Solveig Klausen var gift med redaktøren Johan Klausen i V-posten.

V-posten var en av de illegale avisene som ble utgitt under den tyske okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig. Avisen ble laget i Drøbak, men store deler av opplaget ble spredt i Oslo. Det fantes andre illegale aviser som benyttet samme avisnavn; med base i henholdsvis Molde og Ålesund.

V-posten ble startet i september 1941, da okkupantene beslagla folks radioapparater for å forhindre at man lyttet på sendingene fra London. Den kom med nærmere 150 utgaver før Gestapo rullet opp avisgruppa i forbindelse med det såkalte «pressekrakket» i februar 1944.

De som startet og drev avisen den første tiden var Johan Klausen og Hans Krag. De to skilte imidlertid lag sommeren 1942. Klausen fortsatte V-posten, mens Krag startet den illegale avisen Kgl. post og Norge fritt, som hovedsakelig ble spredt i Drøbak og Frogn.[1]

V-posten bygget opp et eget distribusjonsapparat i Oslo. Første distribusjonssentralen gikk under betegnelsen «V-26», for Vålerenggata 26. Johan Martinsen og Ansgar Sørlie besørget distribusjonen derfra. Senere opprettet Finn Amundsen en egen distribusjonssentral i hovedstaden, og spredte 700 aviser gjennom denne. V-posten ble også spredt ut over landet gjennom posten, i konvolutter fra offentlige institusjoner påklebet tjenestemerker. Denne metoden måtte man imidlertid droppe, etter at en av mottagerne ble arrestert.[2]

Da V-posten ble rullet opp i 1944 ble Johan Klausen, Johan Martinsen og Ansgar Sørlie arrestert. De ble sendt i fangetransport til Tyskland med DS «Westfalen». Da skipet gikk ned overlevde bare Klausen, som en av fem som ble reddet. Martinsens kone Hilda Martinsen ble også tatt, og satt arrestert til krigens slutt. Klausens kone Solveig Klausen ble arrestert da mannen ble reddet fra Westfalen. (Hun ble fratatt to barn på henholdsvis fem år og seks måneder.[3] ) Hun leverte barna til familien i Larvik.

Etter opprullingen og arrestasjonene ble navnet «V-posten» i en periode i 1944 benyttet av den illegale avisen Victory. Gruppa bak denne avisen omdøpte sin egen avis ad-hoc til «V-posten», i et forsøk på å føre tyskerne bak lyset og «dekke» de som var arrestert.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Side 72. Hans Luihn: De illegale avisene, Universitetsforlaget (1960)
  2. ^ Side 185. Hans Luihn: De illegale avisene, Universitetsforlaget (1960)
  3. ^ Side 72 – 73. Hans Luihn: De illegale avisene, Universitetsforlaget (1960)
  4. ^ Side 106. Hans Luihn: De illegale avisene, Universitetsforlaget (1960)