Víglundar saga

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Víglundar saga er en islendingesaga, trolig fra 1300-tallet. Historien foregår nær Snæfellsnes i landnåmstiden på 900-tallet. Sagaen har blitt beskrevet som «en romantisk kærlighedsfortælling uden forbindelse med gammel tradition» og med lån av tema og motiv fra riddersagaer og fornaldarsagaer.[1]

Teksten er, i motsetning til de fleste andre islendingesagaene, ren fiksjon: «der benyttes enkelte personnavne fra Landnåmabok og andre sagaer, men disse personers børn og andre optrædende, deriblant hovedpersonene, er frit opfundet.»[1]. Hovedmotivet er hentet fra Fridtjofs saga[1]: Hovedpersonene Viglund og Kjellrid (Kettilrid) har kjent hverandre siden barndommen, og er ment å skulle bli et par. Uvennskap mellom deres familier gjør at Kettilrid forloves med en annen mann. Dette fører til ytterligere uvennskap og drap, før de elskende får hverandre. Kjellrids far Holmkjell er kjent fra Landnåmabok, og skal ha bodd på gården Foss.

Historien har noen lån fra Sagaen om Bård Snæfellsås, og må derfor være yngre enn den. Den er kjent fra to middelalderpergamenter, AM 551a fra 1400-tallet og AM 510 fra 1500-tallet. Noen variasjoner i senere papirhåndskrifter tyder på at et tredje pergament kan ha eksistert.[1]

Sagaen er oversatt til norsk i 1874 av Mathias Skard som Saga um Viglund og Kjellrid.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Jakob Benediktsson. «Víglundar saga» i KLNM. Gyldendal, 1956-78
  2. ^ skandinaviske-oversaettelser.net
Eksterne lenker