Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 55°59′59,010″N 14°5′25,732″Ø

Sankta Mariakirken med klokketårnet fra 1300-tallet i syd. Kirken har en stor samling kalkmalerier som blant andre forestiller kirkens donatorer.
Ruinene etter Sankt Gjertruds kapell fra det senere 1400-tallet
Kong Valdemars vei

, Wææ eller Whæ (svensk ) var en tidligere dansk by i Skåne, ca. 5 km. vest for Kristianstad. Navnet kommer fra det gamle danske ordet som betyr et kultsted eller hellig grunn. Væ er allerede omtalt i kong Valdemars jordebok, og ble kjent for sine håndverkere, især gullsmedene.

Historie[rediger | rediger kilde]

Det har vært en bosettelse fra jernalderen i nærheten, og den første by er vokst frem ved et vadested ved Væån. På 1000-1100-tallet fantes trolig en kongsgård på stedet. I kong Valdemars jordebok fra 1231, regnes også Væ til kronens gods. De eldste belegg for Væ hører til Sankta Maria kirke som ble oppført på kongelig initiativ på 1120-tallet. Første gangen selve byen blir omtalt er i et kongelig brev, datert til 1232-50, hvor innbyggerne i Væ får rett til håndkverner i hjemmene.[1]

Omkring 1170 grunnla erkebiskop Eskil et premonstranserkloster i tilknytning til kirken. I 1213 ble klosteret brent ned og munkene flyttet til klosteret i Bækkeskov (svensk Bäckaskog). Kirken ble gjenoppbygget og står den dag i dag. Et annet kloster ble bygget på sene 1400-tallet. Den nærmeste parallell til Væs byplan er NæstvedSjælland.[2]

På 1500-tallet øket byens betydning, og velstanden ser ut til å ha vært stor på slutten av middelalderen. I år 1611 innbragte Væ mere skatt enn Lund og Helsingborg, bybefolkningen skal ha vært på omkring 1000 personer.[3]

Væ ble brent flere ganger, blant annet av Karl Knutsson i 1452, Svante Sture i 1509, hertug Karl (senere Karl IX) og til sist av kong Gustav Adolf i 1612. Sistnevnte skrev om hvordan troppene hans:" har grasserat, skövlat, bränt och ihjälslagit alldeles efter vår egen vilja".[4]

Christian IV utferdet i mai 1614 et fundasjonsbrev med tanke på grunnlegging av en ny og sterk festningsby, Christianstad på Allø. Noen år senere ble innbyggerne oppfordret til å flytte til den nye byen, samtidig som bypriviligene ble inndratt.[5]

Reminisenser[rediger | rediger kilde]

I dag finnes, i tillegg til Mariakirken, også ruiner fra middelalderen som vitner om Væs storhetstid. I nærheten av kirken, ligger ruinen etter et St. Gertrudkapell, navngitt etter Knut VIs dronning som skal ligge gravlagt i Væ. En egentlig befestning under middelalderen, har byen ikke hatt, men trolig har det vært byporter. På 1480-tallet nevnes byens borgermester og rådmenn, hvilket kan tale for at det også har eksisert et rådhus. Hvor dette har ligget vites ikke, men den folkelige tradisjonen henviser til ved "torvet", hvilket vil si den trangulære plassen nordøst for kirkegården.[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Carelli, Peter: Det medeltida Skåne, Historiska Media, 2007
  2. ^ Tägil, Sven og Brockdorff, Victor: Grænseland. En historisk rejse i skånsk-danske grænseområder, Poul Kristensen Forlag, 1977
  3. ^ Carelli, Peter: Det medeltida Skåne, Historiska Media, 2007
  4. ^ http://www.scania.org/Rondahl/009marodor.pdf Scania.org
  5. ^ Flesnmarck, Tor: Dödsdomen 1612, Vä stads sista tid, Saxo - Kulturhistoria för Skånland, 21, 2012
  6. ^ Carelli, Peter: Det medeltida Skåne, Historiska Media, 2007

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]