Våtorganisk avfall

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Våtorganisk avfall er biologisk lett nedbrytbart avfall av vegetabilsk eller animalsk opprinnelse og omfatter matavfall fra privat- og storhusholdninger, samt organisk avfall fra næringsmiddelindustri (avfall fra produksjon av kjøtt, fisk, meieriprodukter, øl og mineralvann, dyrefor, bakevarer, frukt og grønt). Det ble registrert 1,3 millioner tonn våtorganisk avfall i Norge i 1998. 32 prosent av dette, eller 95 kilo per person, kom fra husholdningene. De totale mengdene har økt svakt, mens mengdene som deponeres har gått betydelig ned fra 1993 til 1998. Nesten 30 prosent av husholdningenes våtorganiske avfall blir kompostert. Våtorganisk avfall består for det meste av rester av mat og næringsmidler. Det ble registrert om lag 150 000 tonn mer våtorganisk avfall i 1998 enn i 1993.

Matavfallet komposteres og ferdig kompostjord kan benyttes i landbruket og hager, som gjødsel og jordforbedring. Kompost har gode kvaliteter for hage og landbruk og gir jorda naturlig mikroliv. Kompost kan gi god nytteverdi i økologisk landbruk. Produksjon av kompost kan gi en positiv klimaeffekt, ettersom den erstatter kunstgjødsel, som medfører betydelige klimagassutslipp.

Kildeseparering er en VA-løsning som integrerer avløpsvann (svartvann) med våtorganisk kjøkkenavfall, slik at man miljøeffektivt kan resirkulere ressursene som finnes i begge kildene (fosfor, nitrogen). Metoden spitter gråvann fra svartvann slik at avfallstrømmene kan etterbehandles ulikt.


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]