Vårknipa

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Vårknipa er i jordbruksbygder en betegnelse for tida på slutten av vinteren, da vinterforrådet er i ferd med å ta slutt, men vekstsesongen ennå ikke er begynt.

I tidligere tider ble alt vinterfór og matforråd dyrket på den enkelte gården, og vårknipa kunne være en vanskelig tid hvis vinteren varte lenger enn vanlig, eller hvis høsten året før hadde vært dårlig. For å komme gjennom vårknipa ble det ofte brukt utradisjonelle metoder, som å blande bark i brødet og mose i grøten, og det siste høyet på låven kunne bli blandet med mose, tang, lauv, bjørkeris, halm og endog hestemøkk.

Uttrykket brukes i dag også om matsituasjonen for ville dyr, som også kan befinne seg i en vanskelig matsituasjon på slutten av vinteren.