Våpenamnesti
Våpenamnesti er når myndighetene i et land frafaller strafferettslig ansvar for personer som har registreringspliktige våpen som ikke er registrert, ved at det blir enten innlevert for destruksjon, salg, eller registrering.[1]
Våpenamnesti i Norge[rediger | rediger kilde]
Det var våpenamnesti i Norge for første gang fra 1. september 2003 til 30. august 2004, hvor 35 724 våpen og 22 tonn med ammunisjon ble innlevert.[2] Andre gang med våpenamnesti var fra 1. mai til 30. september 2008, hvor 13 660 våpen og 10 733 kilo ammunisjon ble levert inn.[2] Det tredje våpenamnestiet var fra 1. mars til 31. mai 2017, hvor 8 066 våpen ble innlevert. Det fjerde var fra 1. januar til 1. juni 2023, hvor 18 653 våpen ble innlevert.[3]
Hensikt[rediger | rediger kilde]
Det er straffbart etter våpenloven å eie et registreringspliktig våpen uten at det er registrert, samt ammunisjon om man ikke har våpenkort på våpen som bruker den aktuelle ammunisjonen.[4] Enkelt- og dobbeltløpete hagler (men ikke magasinhagler, det vil si halvautomatiske hagler eller pumpehagler) ervervet før 1. oktober 1990 er ikke omfattet av registreringsplikten. Det er derfor tillatt å eie et uregistrert enkelt- eller dobbeltløpet haglgevær som man har ervervet før 1. oktober 1990. Ved eierskifte må også slike haglgeværer registreres hos politiet.
Hensikten med amnestiet er å gi alle som eier et registreringspliktig våpen, uten at dette er registrert, muligheten til straffefritt til å ordne opp i dette.[5] Det overordnede målet er:
- Redusere antall våpen i kriminelle miljøer
- Redusere antall våpen i samfunnet
- Øke kontrollen med sivile våpen
Alternativer[rediger | rediger kilde]
Hvis våpenet aldri har vært registrert har en flere muligheter til å bestemme hva du vil gjøre med våpenet (ifra 2008):[6]
- Våpenet kan leveres for destruksjon (gjelder både registrerte og uregistrerte våpen). Dette kan gjøres anonymt hvis det ønskes.
- Våpenet kan registreres på ny eier med vanlig søknadsprosedyre. Salg til andre må gå via politiet, som vil være behjelpelig hvis det ønskes.
- Våpenet kan gjøres varig ubrukbart. Plombering (deaktivering) må foretas av børsemaker med fagbrev. Skriftlig bekreftelse må leveres til politiet.
- For hagler er det særskilte bestemmelser:
- Hagler innkjøpt før 1. oktober 1990 kan etterregistreres – uten gebyr.
- Hagler ervervet etter 1. oktober 1990, samt ordinære rifler og magasinhagler vil det for ett eller noen få våpen være kurant å få etterregistrert. For slike våpen vil det ikke bli gitt tillatelse til å erverve ammunisjon. Hvis søker kan fremvise godkjent dokumentasjon (Jegerregisteret/– skytterlag- klubb eller idrettslag som er godkjent av Politidirektoratet og som utøver program for skyting med den aktuelle våpentype det søkes om) kan løyve til erverv av ammunisjon gis.
- For pistoler/revolvere kreves det i utgangspunktet ordinær behovsprøving. Dersom innehaver ikke kan vise til godkjent behov, vil våpenet etter innlevering bli destruert.
- Når det gjelder helautomatvåpen og halvautomatiske våpen som ikke er ordinære jaktvåpen, skal det i stedet for etterregistrering og som alternativ til destruksjon, gis tilbud om at våpenet plomberes, ev. overdras via politiet, til godkjent våpensamler, eller museer innenfor gjeldende regler.
- Ammunisjon, sprengstoff eller granater, kan innleveres til politiet etter avtale.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ beredskapsdepartementet, Justis-og (13. september 2022). «Regjeringen innfører våpenamnesti fra 1. januar 2023 til 1. juni 2023». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 29. desember 2022.
- ^ a b Dagbladet - 13660 våpen levert inn til politiet 22. oktober 2008
- ^ beredskapsdepartementet, Justis-og (5. juli 2023). «Våpenamnesti 2023: Over dobbelt så mange ulovlige våpen levert til politiet». Regjeringen.no. Besøkt 17. desember 2023.
- ^ Lovdata – Lov om skytevåpen og ammunisjon m.v. 4. januar 1963
- ^ Våpenamnesti - Justis og Politidepartementet 23. mai 1997
- ^ Hardanger Folkeblad – Politiet gir våpenamnesti 17. april 2008