Västerbottens-Kuriren

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Västerbottens-Kuriren
VK.jpg
Land Sverige
Type Dagsavis
Format Tabloid
Grunnlagt 1900
Redaktør(er) Ingvar Näslund
Politisk Liberal
Opplag 30 800[1]
Hovedkvarter Umeå, Sverige
Hjemmeside http://www.vk.se

Västerbottens-Kuriren (VK) er en liberal, svensk dagsavis. Avisen, som ble grunnlagt i 1900, utgis fra Umeå. VK dekker primært Västerbottens län, med unntak av kommunene Malå, Norsjö og Skellefteå. Avisen utgis alle ukedager med unntak av søndager. Opplaget i 2013 var 30 800.[1]

Rosén-epoken[rediger | rediger kilde]

Västerbottens-Kuriren, til daglig kjent som VK, ble utgitt første gang 17. mai 1900. VK vokste raskt, og under redaktøren Gustav Rosén ble den Västerbottens läns største dagsavis allerede i 1903 – en posisjon avisen siden har beholdt. Blant avisens første profiler finner man også forfatteren Astrid Väring.

Gustav Rosén, som spilte en viktig rolle i Folkpartiets historie, var redaktør fram til han gikk av i 1926, da han ble forsvarsminister i Carl Gustaf Ekmans første regjering. Roséns etterfølger, Ernst Gafvelin, døde allerede et halvt år senere, og Roséns 23 år gamle sønn, Stellan Rosén, tok over som redaktør og ansvarlig utgiver. Da regjeringen Ekman I gikk av i september 1928, vendte Gustav Rosén tilbake til Umeå, først som VKs politiske redaktør, og fra 1931 av og fram til sin død som landshøvding i Västerbottens län.[2]

Bäckström-epoken[rediger | rediger kilde]

I 1929 solgte Rosén aksjemajoriteten i VK til byggmester J. M. Bäckström, som året etter fikk bygget et nytt avishus i Rådhusesplanaden 10 i sentrum av Umeå. Avishuset sto klart ved årsskiftet 1930/31, og VK skulle komme til å holde til her fram til 1988. I 1949 ansatte VK, som første avis i Norrland, en egen pressefotograf, Harry Lindwall, som ble i jobben fram til han gikk av med pensjon i 1985.

VK ble i Bäckström-familiens eie fram til 1971, 15 år etter J. M. Bäckströms død. Etter uenighet angående eierskapet mellom Sundsvallsgrenen av arvingene, som ville selge, og Umeågrenen, som ønsket å beholde VK som en liberal avis, ble avisen solgt til trykkeribedriften Folk och Samhälle, før den i 1978 inngikk i Stiftelsen VK-Press.[3]

I nyere tid[rediger | rediger kilde]

I 1982 kjøpte VK en eiendom i industriområdet Västerslätt, hvor de ønsket å bygge et nytt trykkeri. De fikk drahjelp av avisen Dagens Nyheter, som besluttet å trykke distribusjonen til Norrland der. Trykkeriet ble åpnet i 1984, og i 1988 åpnet VK sitt nye avishus samme sted.[4]

Redaktører[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Västerbottens-Kuriren», Tidningsstatistik AB, 2014. Besøkt 1. mai 2014 (sv)
  2. ^ Sjöström (1988), s. 10
  3. ^ Sjöström (1988), s. 16
  4. ^ Sjöström (1988), ss. 26-27

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Eskil Sjöström (1988). Så lades grunden. Anteckningar vid en milstolpe i VK:s historia (svensk). Umeå: Västerbottens-Kuriren. ISBN 91-7970-363-1. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]