Värmlandsbanan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Värmlandsbanan
Fra Värmlandsbanans sørende Laxå.
Info
LandSveriges flagg Sverige
TypeStambane
StatusI drift
UtgangsstasjonCharlottenberg
EndestasjonLaxå
Drift
Åpnet1871
EierDen svenske staten
Operatør(er)SJ, TÅGAB, Vy Tåg,
Green Cargo, Hector Rail
Type trafikkGods og persontrafikk
Teknisk
Kjørestrøm15 kV 16⅔ Hz
Sporviddenormalspor
Lengde202 km
Høyeste hastighet200 km/t

Värmlandsbanan er en jernbanelinje som går mellom riksgrensen ved Magnor i Norge og Laxå i Sverige. På svensk side er linjen fortsettelsen av Kongsvingerbanen.

I tillegg til SJs tilbud blir banen betjent av Värmlandstrafiks tog Degerfors-Karlstad–Charlottenberg, noen av disse går mellom Oslo og Karlstad eller Kristinehamn.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Byggingen av jernbanen mellom Laxå og den norske grensen, den gang kjent som «Nordvästra stambanan», startet i 1866 og ble ferdigstilt i 1871. Banen var tenkt som en forbindelse mellom Stockholm i Sverige og Oslo i Norge, som den gang var i union. Norge hadde allerede 1865 forlenget Kongsvingerbanen til grensen. Strekningen ble elektrifisert i 1937. I 1962 ble det innrettet et triangelspor ved Laxå, slik at togene Stockholm-Karlstad (-Oslo) ikke lenger måtte inn i byen for å vende. I 1990 endret det svenske Banverket strekningens navn til Värmlandsbanan.

Fremtid[rediger | rediger kilde]

Strekningen Kil–Kristinehamn er blant Sveriges mest trafikkerte enkeltspor. I perioden 2018-2030 skal en del forbedringer gjøres. Karlstads stasjon skal bygges om, og flere krysningsspor skal bygges eller forbedres, i Välsviken, Väse og Skåre.[1]

Det foreligger forslag fra interessenter om å bygge høyhastighetsbane Oslo–Stockholm over Karlstad.[2]

Linjekart[rediger | rediger kilde]

Tegnforklaring
Oslo S
Hovedbanen
Lillestrøm (1881)
Kongsvingerbanen
Kongsvinger (1881)
Grensebanen
438,8 Furumoen (riksgrense)
437,5 Eda
432,2 Charlottenberg
428,2 Ås
424,5 Lerot
417,8 Åmotfors
Kroppstadälven (ca. 70 m)
415,9 Kroppsta
407,0 Ottebol
Jösseälven (ca. 90 m)
402,3 Gilserud, fra Årjäng, nedlagt
397,9 Arvika
396,3 Viksområdet lasteplass
390,8 Myrom
387,6 Ingersbyn
Gryttomtunneln (75 m)
383,1 Edane
Gunnarsbyn
Värmeln (ca. 45 m)
Brunsbergstunneln (365 m)
376,2 Brunsbergtunneln
374,9 Brunsberg
366,0 Högboda
361,8 Lene
355,3 Fagerås
Norsälven (ca. 160 m)
Norge/Vänerbanan fra Göteborg
Fryksdalsbanan
349,5 Kil
Fryksta
Bergslagsbanan
348 Kil nedre
343,0 Hynboholm
337,5 Skåre
332,2 Ramgatan lasteplass (1967–1992)
Skoghall
Klarälven vest (ca. 140 m)
330,1 Karlstad C
Pråmkanalen (ca. 50 m)
329,0 Karlstads Östra (1903)
Klarälven øst (ca. 230 m)
Sjöstadsmotet Nordmark - Klarälvens Järnväg (1880–1990)
325,0 Karlstad Välsviken
Alstersälven (ca. 65 m)
323,1 Alster
319,2 Skattkärr
315,1 Boberg lasteplass
313,5 Stavnäs (1909–1970)
307,2 Väse
301,3 Rudsberg
298,2 Ölme
Inlandsbanan fra Persberg
Bergslagsbanan til Gävle
289,8 Kristinehamn
Inlandsbanan
Varnumsleden
287,4 Höja lasteplass
277,8 Björneborg
fra Gullspång, nedlagt
266,6 Strömtorp
Nora Bergslags järnväg til Bofors
fra Vikern
Letälven (ca. 110 m)
263,6 Degerfors
251,5 Svartå
til Örebro, nedlagt
240,8 Hasselfors
234,2 Porla
Västra stambanan fra Stockholm C
229,4 Laxå
Röfors
Västra stambanan til Göteborg C

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Eisenbahn- und Verkehrsatlas von Europa, J. J. Arnd, Leipzig 1897.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]