Uttale av nordsamisk skriftspråk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Uttale av nordsamisk skriftspråk kan ikke oppvise en like direkte forbindelse mellom bokstav og lyd som i finsk, men forskjellene er regelmessige. Bokstavene har (nesten) alltid samme lydverdi.

Vokalene[rediger | rediger kilde]

Vokalene i, e, a, blir uttalt som på norsk, mens u og o blir uttalt som de tilsvarende bokstavene i det norske ordet kumlokk, det vil si at den samiske bokstaven u har uttale som navnet på den norske bokstaven o, og den samiske bokstaven o har uttale som den norske bokstaven å. Samisk er dermed som finsk, tysk, dansk, spansk, italiensk (jf. tysk und, doch), og navnet Guovdageaidnu blir uttalt nøyaktig slik som det blir skrevet.

Samisk har også en bokstav vi ikke har på norsk, bokstaven á. Bokstaven á blir i Karasjok uttalt omtrent som norsk æ og i Kautokeino som lang a. Eksempel: Sápmi, Min Áigi. i blir uttalt j hvis den kommer etter en vokal, altså: biila = «bijla», áigi = «æjgi».

Konsonantene[rediger | rediger kilde]

De fleste konsonantene blir uttalt som på norsk. Merk bokstaven h, som virkelig blir uttalt h, også før konsonant, som i ordet johka (elv). De som vet hvordan nord-gudbrandsdøler sier «sukker» (suhker) forstår prinsippet. Konsonantene som blir bortimot rett hvis vi later som om de er norske er disse: b, d, f, g, h, j, k, l, m, n, p, r, s, t, v .

Resten av konsonantene har altså lydverdier forskjellig fra det de har i norsk. Her følger en oversikt: c blir uttalt som ts i det norske ordet vits, t.d. i ordet ciellat (å skjelle ut). z blir uttalt ds, f.eks. i ordet boazu («rein», uttalt poadsu:). Når det kommer en konsonant foran z blir også lukkelyden ustemt, f.eks. sávza («sau», uttalt sæßtsa).

ŋ blir uttalt som den siste lyden i norsk sang, og lydene bak bokstavene đ og ŧ finner vi igjen i engelsk, respektivt stemt [ð] og ustemt [θ]. Engelsk this thing med en samisk rettskriving blir đis ŧiŋ. š representerer lyden som blir skrevet sj på norsk eller helst sh i engelsk, stasjon blir skrevet stašuvdna på samisk.

Når c er kombinasjonen av t og s, blir č kombinasjonen av t og š, som i engelsk «check». På samme måten minner ž om z; der z blir uttalt som d + s, blir ž uttalt som d + š. Dette blir et system, satt opp i skjemaet nedenfor. Ordene i parentes er norske ord, bokstavene med halvfete typer representerer lyd som tilsvarer den samiske lyden.

  visle lukke+visle lukke+visle
  ustemt ustemt stemt+ustemt
tungespiss mot tannkam s (sør) c (vits) z (lydsag)
tungespiss bak tannrygg š (sjø) č (sketsj) ž (lydsjø)

Tabellen er systematisk satt opp: Lydene over hverandre i hver kolonne i de to linjene er identiske, bortsett fra at lydene i første rad uttales med tungespissen i overkant av 1 cm lengre fram i munnen enn lydene i 2. rad.

Diftonger[rediger | rediger kilde]

Nordsamisk har fire diftonger, ea, ie, oa og uo. Av disse kan ea bli uttalt som ea, æ, eæ, ie, ia, for eksempel i ordet heasta (hest). De andre diftongene blir uttalt akkurat som de blir skrevet (husk! u som i norsk god og o som i godt!), altså giella (språk), oarji (vest), guovža (bjørn). En i etter en vokal blir uttalt som j. Andre vokalsammensetninger danner ikke diftonger, men står i ulike stavinger.

Konsonantsammensetninger[rediger | rediger kilde]

Hovedregelen for konsonantsammensetninger er at to like konsonanter uttales som en lang konsonant. Forskjellen på viessu (huset) og viesu (husets) er med andre ord at viessu har en lengre s enn viesu. De doble stemte konsonantane bb dd gg uttalast med siste del ustemt, dvs. som bp, dt, gk. Ordet oabbá (søster) bør dermed bli skrevet "åabpæ" på norsk.

Når b/bb, d/dd, g/gg, z/zz, ž/žž kommer etter en konsonant, blir de uttalt ustemt. Altså skriver vi gálbi (kalv) men uttaler gálpi. Bokstavsammensetningene dj, lj, nj representerer såkalte palatale d-, l-, og n-er, dvs. de står for de lydene vi finner i trøndersk og nordnorsk uttale av de norske ordene kladd, kall og mann.

Der h står foran en dobbeltkonsonant (hcc/hčč/hpp/htt/hkk…) er det h-en som er lang, og ikke dobbeltkonsonanten. Det heter bihhtá, selv om det skrives bihttá. Der h står foran j, l, m, n, r blir resultatet ikke uttalt som hj, hl, hm, hn, hr, men som ubestemt j, l, m, n, r (dvs. som når du hvisker disse lydene, eller, for de som kan trøndersk, som den tredje lyden i ordet tatlat.

Selv om c er ts, blir ikke cc til tsts, men til tts, og det samme gjelder čč, zz og žž, som blir ttš, dds og ddš. For eksempel áccuhit (terge, ættsohit), vižžet (hente, viddšet).

Kilde[rediger | rediger kilde]

Ekstern lenke[rediger | rediger kilde]

For å se nordsamisk tekst som lydskrift, gjør følgende: Gå til denne sida, lim eller skriv inn tekst, kryss av for Transkriber under, og trykk Send skjema. Resultatet er den samme teksten på IPA-lydskrift.