Utladning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Utladning
orig. Clash by Night
Nasjonalitet USA USA
Språk Engelsk
Regissør Fritz Lang
Produsent Jerry Wald
Norman Krasna
Manus Clifford Odets (teaterstykke)
Alfred Hayes (manus)
Medvirkende Barbara Stanwyck
Paul Douglas
Robert Ryan
Marilyn Monroe
Musikk Roy Webb
Sjeffotograf Nicholas Musuraca
Klipp George Amy
Filmselskap RKO Pictures
Utgitt 18. juni 1952 USA
Lengde 105 min

Utladning (engelsk: Clash by Night) er en amerikansk dramafilm fra 1952, regissert av Fritz Lang og produsert av Wald/Krasna Productions. I hovedrollene spiller Barbara Stanwyck, Paul Douglas, Robert Ryan og Marilyn Monroe. Filmen handler om en kvinne som etter ti år returnerer til sitt barndomshjem. Hun innleder et forhold til en hardt arbeidende fisker, men har også et godt øye til bestekameraten hans. Manus er skrevet av Alfred Hayes, basert på Broadway-teaterstykket Clash by Night, skrevet av Clifford Odets.

Handling[rediger | rediger kilde]

Barbara Stanwyck og Robert Ryan i Utladning.

Mae Doyle returnerer til sitt barndomshjem, den søvnige fiskerlandsbyen Monterey, etter å ha vært borte i ti år. Hun flytter inn sammen med broren Joe. Selv om han slett ikke er glad for at hun er tilbake, aksepterer han henne som en del av familien. Joes kjæreste, Peggy, er henrykt over å møte hans verdensvante søster. Mae innleder etterhvert et forhold til Jerry D'Amato, en enkel, men hardt arbeidende fisker. Hun har også et godt øye til bestekameraten hans, Earl Pfeiffer, og de flørter stadig. Selv om Earl er gift nøler han ikke med å fortelle at han har følelser for henne. Ikke lenge etter gifter Mae seg med Jerry og de får senere datteren Gloria.

Til tross for det tilsynelatende vellykkede familielivet er ikke Mae lykkelig. Hun er ikke forelsket i Jerry. En kveld dukker en sanseløst beruset Earl opp hjemme hos dem, knust over at ekteskapet hans har tatt slutt. De lar han sove ut rusen hjemme hos dem. Neste morgen reiser Jerry tidlig for å fiske og Mae blir dermed alene med Earl. Han forfører henne og de innleder et forhold. Etterhvert begynner ryktene å gå i landsbyen og Jerry blir informert av sin onkel Vince. Han vil ikke tro det først, men da han leter gjennom Maes ting finner han parfyme og undertøy gjemt i en skuff. Han konfronterer henne da hun kommer hjem etter å ha tilbragt dagen sammen med Earl. Hun innrømmer forholdet og forklarer at det skjedde fordi hun var ensom og kjedet seg. Earl og Mae har planlagt å flytte bort sammen, og Jerry blir rasende da han får vite at hun har tenkt å ta med seg Gloria. Mae blir redd og bestemmer seg for å hente datteren senere. Jerry oppsøker Earl på jobb og prøver å drepe ham, men Mae kommer akkurat i tide til å få avverget det.

En liten stund senere kommer Mae og Earl for å hente Gloria, men kan ikke finne henne. Jerrys far nekter å avsløre hvor barnet er og Mae begynner å tvile på om det er riktig å reise. Earl derimot, mener at de bør reise selv om de ikke får med seg Gloria. Da går det opp for Mae at hun har flyktet fra ansvar gjennom hele ekteskapet, og hun bestemmer seg derfor for å bli. Earl reiser imidlertid selv om hun ikke blir med. Mae oppsøker Jerry i båten hans der hun også finner datteren deres. Hun ber Jerry om tilgivelse og de blir enige om å gi ekteskapet en ny sjanse.

Bakgrunn og produksjon[rediger | rediger kilde]

Alfred Hayes baserte manus på Clifford Odets' teaterstykke, Clash by Night. Teaterstykket hadde premiere på Broadway i 1941 med Tallulah Bankhead og Lee J. Cobb i hovedrollene.[1] I teaterstykket foregikk handlingen i Staten Island i New York under den store depresjonen, og rollefigurene var polsk-amerikanere. Mot slutten drepte den forsmådde ektemannen sin kones elsker.[1] I filmen derimot foregikk handlingen i Monterey i California, og drapet på elskeren ble avverget.

Jeff Chandler og Mala Powers ble vurdert til rollene som Earl Pfeiffer og Peggy. Rollen som Earl Pfeiffer gikk til slutt til Robert Ryan, som tidligere hadde spilt rollen som Joe Doyle i teaterstykket. RKO Pictures lånte Marilyn Monroe fra 20th Century Fox til rollen som Peggy.[1]

Regissøren Fritz Lang og filmfotografen Nicholas Musuraca brukte flere dager på å filme Montereys marine liv, fiskebåter og sardinboksfabrikker for å skape den dokumentaraktige åpningen på filmen.[1]

Rolleinnehavere[rediger | rediger kilde]

Mottakelse[rediger | rediger kilde]

Variety var lite imponert over filmen og mente den ble for overfladisk. De roste derimot Stanwycks prestasjon og mente det var en av hennes beste roller.[2] Monroe fikk også ros for en av sine hittil største roller. The Hollywood Reporter mente at hun beviste at hun «fortjente en hovedrolle med sin fantastiske rolletolkning».[1]

Andre versjoner[rediger | rediger kilde]

En annen versjon av Clifford Odets' teaterstykke ble regissert av John Frankenheimer for TV-filmserien Playhouse 90 13. juni 1957, med Kim Stanley, E. G. Marshall og Lloyd Bridges i hovedrollene. Den 14. juli 1959 ble en ny versjon av dette teaterstykket sendt på BBC, med Sam Wanamaker og Patricia Neal i hovedrollene.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f «Notes for Clash by Night (1952)». TCM. 
  2. ^ «Clash by Night». Variety. 1. januar 1952. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]