Utgangshastighet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Utgangshastighet for kuler med ulik masse avfyrt fra samme våpen. Figuren viser at økende kulevekt gir lavere hastigheter.

Utgangshastighet (også kalt munningshastighet) er den hastigheten et prosjektil har når det forlater våpenets munning. Utgangshastigheter ligger mellom ca. 240 m/s for noen pistoler og eldre patroner og 1 200 m/s i moderne rifler med høyytelses patroner, slik som .220 Swift og .204 Ruger. Moderne stridsvogner med APFSDS-prosjektiler har en utgangshastighet på rundt 1 800 m/s. Den sistnevnte hastigheten ligger nær grensen som er oppnåelig med kjemiske brennstoffer. Hastigheten til et prosjektil er størst ved munningen og minker gradvis på grunn av luftmotstand. Utgangshastigheten er vesentlig avhengig av prosjektilvekt, kruttgassens trykk og løpets/rørets lengde. Utgangshastigheten har innvirkning på skuddvidde, prosjektilbanens form, treffsikkerhet og prosjektilets gjennomslagskraft.

I konvensjonelle våpen bestemmes utgangshastigheten av kvaliteten (brennhastighet, ekspansjon) og mengde brennstoff, prosjektilets masse og lengden på løpet. Et sakte brennende drivstoff krever et lengre løp for å brenne fullstendig, men kan på den andre siden bruke et tyngre prosjektil. Et raskt brennende drivstoff kan akselerere et lettere prosjektil til større hastigheter hvis den samme mengden drivstoff benyttes. I et våpen er trykket som kommer fra forbrenningsprosessen den begrensende faktor for prosjektilhastigheten. En balanse mellom drivstoffets kvalitet og kvantitet (mengde), prosjektilmasse og løpslengde må være til stede dersom både sikkerhet og optimal ytelse skal oppnås.

Lengre løp gir kraften fra drivstoffet mer tid til å «dytte» og akselerere kulen. Av denne grunn gir lengre våpenløp generelt større hastigheter dersom alt annet er likt. Ettersom kulen beveger seg nedover løpet minker imidlertid gasstrykket fra drivstoffet bak kulen. Gitt et langt nok løp, vil det eksistere et punkt hvor friksjon mellom kulen og løpet (og luftmotstanden) vil være lik kraften fra gasstrykket bak den, og fra det punktet vil kulens hastighet avta.

Store skipskanoner og skipsartilleri vil ha et forhold mellom lengde og diameter på mellom 38:1 og 50:1. Dette lengdeforholdet maksimerer prosjektilhastigheten. Det er stor interesse i å modernisere sjøvåpen ved bruk av elektrisk drevne skinnekanoner (rail guns), som overgår begrensningene nevnt over. Med skinnekanoner oppnås en konstant akselerasjon i enhetens fulle lengde, noe som i stor grad bidrar til økt utgangshastighet. Det er også en betydelig fordel at slike våpen ikke trenger å bære eksplosivt drivstoff, og selv prosjektilets indre ladninger kan elimineres på grunn av den store hastigheten – prosjektilet blir strengt tatt et kinetisk våpen.

Se også[rediger | rediger kilde]