Uteseiler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

En uteseiler var en sjømann som av forskjellige grunner sjelden eller aldri vendte tilbake til sitt opprinnelige hjemland, og vanligvis brukte svært kort tid på å bytte fra et hyreforhold til et nytt når muligheten for avmønstring var der.

I bøker og diktning skildres han dels som en romantisk figur «med saltvann i blodet» og kurs for fjerne himmelstrøk – og dels som en tragisk person med problemer med å knytte seg inn i noen annen sosial sammenheng enn det litt løse fellesskapet som sjøen kunne by på, med ofte sterk festing under land.