Usshers kronologi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Annales Veteris Testamenti («Det gamle testamentets annaler fra verdens skapelse») side 1 (på latin). James Usshers verk ble utgitt 1650.
Annals of the World side 1 (engelskspråklig utgave)

Usshers kronologi er en tidsregning fra 1650 utarbeidet av erkebiskop James Ussher. Beregningen bygger på Bibelens myter og er særlig kjent for å ha tidfestet verdens skapelse til lørdag 22. oktober 4004 f.Kr. kl 18.[1]

Usshers verk Annales veteris testamenti, a prima mundi origine deducti («Det gamle testamentets annaler fra verdens skapelse»)[2] - utgitt på latin i 1650, men i engelsk utgave i 1658 - var et bidrag i den langvarige debatten om jordens alder blant datidens lærde. Ussher-kronologien ble senere innarbeidet i den autoriserte versjon av den engelske bibel. Ussher selv døde i 1656 og levde ikke lenge nok til å se den engelske oversettelsen fra 1658.[3]

Basert på en setning i Andre Petersbrev, «Men én ting, mine kjære, må dere ikke glemme: For Herren er én dag som tusen år og tusen år som én dag»[4] var det en utbredt tro at skapelsens seks dager kunne forstås slik at verden var 6.000 år gammel. Ussher selv uttrykte undring over at Gud satte av seks dager til å skape verden, når han like godt kunne gjort det på et øyeblikk.[5]

Beda den ærverdige kom rundt 723 til at skapelsen fant sted 3952 f.Kr. Joseph Scaliger gjorde verden litt yngre da han landet på 3949 f.Kr., mens Johannes Kepler tidfestet skapelsen til 3992 f.Kr. og Isaac Newton til rundt 4000 f.Kr.[6] Den danske presten Enevold Ewald utarbeidet også en tidsregning over Det gamle og Det nye testamente i Bibelen, basert på Usshers kronologi. Også han tidfestet verdens skapelse til 4000 f.Kr.

Den jødiske Seder Olam Rabbah[7] kom til et lignende resultat, der rabbi Yose ben Halafta i 120 e.Kr. tidfestet verdens skapelse til rundt 3.761 f.Kr. Oldtidens rabbinere kalkulerte ut fra en tidsregning med 2.000 år uten loven, 2.000 år med loven før messias' komme, og 2.000 år med messias i verden. Rabbi Halafta komprimerte Perserriket til en periode på bare 30 år, slik at Daniels bok 9,24-27[8] kunne leses slik at Simon bar Kokhba var den ventede messias.[9]

Årstall i Usshers kronologi[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]