Urgulania

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Urgulania (levde 24 e.Kr.) var en prominent kvinne under regjeringstiden til Augustus og Tiberius, og en nær venninne av keiserinne Livia. Hun var mor til Marcus Plautius Silvanus, som var konsul 2. f.Kr., og som hadde utmerket seg sammen med Tiberius på Balkan. Hun var farmor til Plautia Urgulanilla, den første konen til keiser Claudius, og bestemor til Plautius Silvanus, som var mistenkt i en mordsak.

På grunn av sine nære relasjoner med Livia, forteller Tacitus at hun hevet seg selv over loven. Han omtaler en episode med Lucius Piso, som saksøkte Urgulania i domstolene. Hun nektet å møte opp, og reiste i stedet til palasset hvor hun fikk Livia til å utstede en erklæring mot Pisos handlinger. Livia sendte bud på Tiberius og hans vakter for å bli hos dem , noe som tvang Piso til å gå til dem i stedet for til domstolen. Livia betalte en sum for å legge saken død, og den ble henlagt. Tacitus nevner også en episode i en rettssal hvor hun var innkalt som vitne. Urgulania krevde at domstolens praetor tok i mot hennes forklaring i hennes eget hjem. Selv ikke vestalinnene hadde dette privilegiet, men var tvunget til å møte i Forum Romanum og i domstolene.[1]

I år 24 falt Urgulanias stjerne som følge av to familieskandaler. Apronia, konen til hennes barnebarn Plautius Silvanus, ble funnet død i deres hjem, åpenbart dyttet ned fra en stor høyde. Tiberius satte i gang en etterforskning av åstedet. Silvanus var innblandet og hevdet at hans ex-kone hadde satt en forbannelse over ham. Før rettssaken begynte, sendte Urgulania ham en dolk, muligens etter påvirkning av Livia. Han brukte den på seg slev, og berget seg selv og henne fra skandalen om å tiltales for mord.[2]

En praetor ble sendt hjem til Urgulania for å avhøre henne. På grunn av hennes mulige rolle under et mord, skilte Claudius seg fra hennes barnebarn Plautia Urgulanilla. Urgulanilla ble også anklaget for utroskap, og fikk en uekte datter like etter skilsmissen.

Urgulania er ikke omtalt i skriftlige kilder etter disse episodene.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ The Reign of Tiberius, from of the First Six Annals of Tacitus, Echo Library, 2007, side 71.
  2. ^ a b The Annals of Tacitus, Edwin Winfield Bowen, 1913, Book 4, Pg, 21.