Urban IV

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Urban IV
Urbanus IV
Urban IV
Født ca 1195
Troyes
Død 2. oktober 1264
Perugia
Dåpsnavn Jacques Pantaléon
Valgt 29. august 1261
Innsatt August 1261
Saligkåret -
Helligkåret -
Festdag -
Forgjenger Alexander IV
Etterfølger Klemens IV

Urban IV, født Jacques Pantaléon omkring 1195 i Troyes, Frankrike, død 2. oktober 1264 i Perugia, Italia, var pave fra 29. august 1261 til sin død, 2. oktober 1264.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Jacques Pantaléon var sønn av en skomaker i Troyes. Han var kannik av Laon, deretter erkediakon av Liège. Som diakon tiltrakk han seg pave Innocens IVs oppmerksomhet ved det første konsil i Lyon (1245). To år senere sendte paven ham på oppdrag til Tyskland for å gjenopprette den ecclesiastiske disiplinen i Schlesien samt å ordne et forlik mellom den tyske orden og dens vasaller i Preussen. I 1249 ble han utnevnt til erkediakon av Laon, og fortsatte som en betrodd utsending i Tyskland.

Han ble biskop av Verdun i 1253 og ble i 1255 utnevnt av Alexander IV til patriark av Jerusalem. I 1261 ble han valgt til ny pave etter en konklave som varte i tre måneder. Han tok da navnet Urban IV.

En av Urbans førsta regjeringshandlinger var å øke kardinalkollegiet med fjorten nye kardinaler. Noen av disse var slektinger av andre kardinaler, men han innsatte også egne slektninger og flere franskmenn, noe som medførte en svekkelse av den italienske innflytelsen i kardinalkollegiet. Den franske innflytelsen i kardinalkollegiet skulle komma til å påvirke kirkepolitikken i lang tid framover. Han gjenopprettet også Kirkestatens finanser, og byttet ut de pavelige bankierene med en bank i Siena. Han bygde opp et nytt guelfer-parti ved å henvende seg til dem med personlige interesser, noe som i høy grad bidro til å finansiere iverksettelsen av hans politiske målsetninger.

Hans pontifikat ble preget av strid mot Hohenstaufenes siste ættlinger. Urban bannlyste kong Manfred av Sicilia og tilbød hans krone til greve Karl av Anjou. Han kalte dermed Karl av Anjou til slagfeltet, og denne slo ned Manfred og forårsaket Konradins død i Napoli, riktignok etter Urbans død. Dermed sluknet Hohenstaufen-ætten på mannssiden. Tyske historikere som Leopold von Ranke pleier derfor å regne Urban til de paver som har spilt størst rolle historisk sett. Ved å tildele Karl av Anjou tronen på Sicilia førte han øya under fransk mandat.

Så snart han var blitt pave forsøkte Urban å starte et nytt korstog mot Konstantinopel for att gjenopprette det latinske riket som hadde gått tapt et par uker før han tiltrådte som pave. Men vanskelighetene i hans nærområde var altfor store til at han skulle kunne gjennomføre denne planen. Manfred var under hele pontifikatet en svoren fiende, ikke uten fremgang, og hadde ghibellinerne og sarasenerne med seg. Guelferne led mange militære nederlag mot ghibellinerna under Urbans pontifikat, og Kirkestaten mistet blant annet Lucca på grunn av dette.

Urban IV døde i Perugia, hvor han hadde søkt seg for å unnvike uroligheter i Orvieto. Samme år hadde han kunngjort en pavelig bulle om feiringen av Corpus Christi som allmenn kirkefest. Han er begravet i Perugias katedral.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Category:Urbanus IV – bilder, video eller lyd


Emblem of the Papacy SE.svg
forgjenger:
Alexander IV
Pave
(liste over paver)
etterfølger:
Klemens IV
personstubbDenne biografien er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)