Uranus' ringer
Planeten Uranus har et ringsystem på størrelse mellom Saturns komplekse og Jupiters og Neptuns noe tynnere ringer. Uranus ringer ble oppdaget den 10. mars 1977 av James L. Elliot, Edward W. Dunham og Douglas J. Mink. William Herschel rapporterte også allerede mer enn 200 år siden at han hadde observert ringer, men moderne astronomer er heller skeptiske til at han kunne ha sett dem, ettersom de er veldig svake og mørke.[1] To ringer til ble oppdaget i 1986 på bilder tatt av romsonden Voyager 2, og to ytre ringer i 2003–2005 av Hubble-teleskopet.[2][3]
Uranus' ringsystem består (2011) av 13 forskjellige ringer.[3] De er fra planeten og ut 1986U2R/ζ, 6, 5, 4, α, β, η, γ, δ, λ, ε, ν og μ. Deres radiusspekter er fra 1986U2R/ζ-ringens omtrent 38 000 km til μ-ringens omtrent 98 000 km. Ytterligere svake ruskstriper og ufullstendige buer kan eksistere mellom hovedringene. Ringene er ekstremt mørke – ringenes partiklers bånd-albedo overstiger aldri 2%. De består sanslynligvis av vannis med i tillegg til noen mørke strålingprosesserte forbindelser.
Se også [rediger]
Referanser [rediger]
- ^ Uranus. De Ni Planetene. Besøkt 21. august 2011.
- ^ To nye ringer rundt Uranus. Dagbladet (23. desember 2005). Besøkt 18. august 2011.
- ^ a b Uranus. Store Norske Leksikon (2009). Besøkt 21. august 2011.
|
|||||||||||||||||||||||||||||
Denne astronomirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
