Universitetsgata 26

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Universitetsgata 26 i Oslo, 1871, arkitekt Emil Victor Langlet, oppført for Det Norske Studentersamfund: Seinere en rekke teaterbedrifter, nå Dizzie Showteater. (Bildet er en fotomontasje.)

Universitetsgata 26 er en bygning i Oslo reist for Studentersamfundet som deres første permanente møtelokale i Universitetsgata 26. Tomten ble kjøpt rundt 1859, og bygningen ble tegnet for formålet av den svenske arkitekten Victor Emil Langlet, som også tegnet Stortingsbygningen. Festsalen ble tatt i bruk allerede i 1861 til universitetets 50-årsjubileum, mens hele bygningen med to etasjer og høy kjeller stod ferdig i 1871.

Innsamling[rediger | rediger kilde]

Innsamlingssaksjoner pågikk på 1850-tallet for å skaffe et eget velferds- og møtelokale for studentene i Oslo.[1][2] Symbolet på innsamlingen ble sparegrisen, og den 9.april 1859 var den satiriske ordenen H.M.Grisen blitt innviet. Derav også navnet Chateau Neuf.

Debattforum[rediger | rediger kilde]

Samfundet og dets bygning spilte en vesentlig rolle som debattforum, ikke minst i årene omkring unionsoppløsningen. Våren 1905 var møtene i Studentersamfundet med talere som Fridtjof Nansen og Georg Stang viktige for opinionsdannelsen, og bidro vesentlig til den politiske samlingen som førte til unionsbruddet.

Bygningen og møtesalen ble etter hvert alt for liten, og det ble lenge diskutert å skaffe større lokaler. I 1918 ble bygningen solgt for å skaffe midler til et nybygg, men i mellomkrigstiden lyktes det aldri å realisere planen. Studentersamfundet holdt lenge til på forskjellige steder rundt omkring i Oslo; Uranienborgveien 11, Gamle Logen og Dovrehallen. Den 9. april 1940 stod det på dagsordenen i Oslo kommune en sak om å overdra Gamle Logen til studentersamfundet.

Kunst og litteratur[rediger | rediger kilde]

Fra 1879-94 holdt Deichmanske bibliotek til i loftsetasjen.

I 1882 hadde kunstnerne en egen utstilling i Studentersamfundet som kom til å danne opptakten til Statens høstutstillinger, og la grunnlaget for at bildende kunstnere dannet sin egen fagforening, BKS. [3] I 1889 hadde Edvard Munch utstilling i gården, regnet som norsk kunsthistories første separatutstilling.[4]

20. århundre[rediger | rediger kilde]

I 1919, året etter Studentersamfundet solgte eiendommen til Halfdan Nobel Roede, ble det påbygd til tre etasjer pluss en ekstra etasje bak mansardtaket. Arkitekter var August Nielsen og Harald Sund.

Fra 1921 til 1925 drev Roede Mayol-teatret i bygningen, og Per Aabel hadde sin debut her i 1921. Kirsten Flagstad hadde også ei rekke strålende opptredener på scenen i nummer 26.

Under den andre verdenskrig huset restaurantlokalene i gården den tyskdrevne nattklubben/offisersbordellen «Löwenbräu». I august 1941 forsøkte Osvald-gruppen å sprenge stedet. De to sabotørene Asvor Ottesen og Aksel Engelsgaard gjestet etablissementet, spiste - og etterlot en koffert med sprengstoff under bordet da de gikk.[5] Ottesen og Engelsgaard var gått over til Theatercafeen, der Asbjørn Sunde ventet på dem i påvente av at bomben skulle gå av i løpet av de neste fem minutter. Den bestod av dynamitt, en flaske inneholdende bensin og svovelsyre, samt en fille dynket med sukker og natriumklorat. Når flasken ble snudd opp ned, lekket bensinen ut og skulle forårsake en eksplosjon. Men antenningsmekanismen virket ikke. I stedet ble kofferten oppdaget, og lokalet evakuert.[6]

I nyere tid har tallrike private teaterselskaper benyttet huset. Her har også opp gjennom åra vært mange kjente serveringssteder, blant annet Humlen/Humla, Ribo, Studio 26, Down Town[7], Chez Bendriss, Barock og Last Train.

I 1960 flyttet the Penguin Club til Universitetsgaten 26 i etasjen over, mens restaurant Ribo drev i første etasje.[8] Dizzie Tunes overtok «Humla» i Universitetsgata 26 i 1990 og gjorde det om til Dizzie Showteater.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Byens tre sangforeninger (studentenes, handelstandens og Haandværernes) holdt konsert i Gamle Logen i mai 1850 til inntekt for velferdshus. Overskuddet fra maskeballet 23. februar 1853 skulle gå til nytt studenterhus.
  2. ^ Grunnsteinen til bygget blei lagt ned 10. juni 1859. (Se Leif S. Rode: «"Hil dig, ranke ridderskare"», i Verdens Gang 20. mars 1959.)
  3. ^ Mentz Schulerud: Norsk Kunstnerliv 1963 s 268
  4. ^ Fra Frank Høifødt: Munch i Oslo; referert i Aften 20. mars 2002.
  5. ^ Lars Borgersrud: Nødvendig innsats (s. 190), Universitetsforlaget, Oslo (1997)
  6. ^ Ingar Sletten Kolloen: Under krigen (s. 172-73), forlaget Gyldendal, Oslo 2021, ISBN 978-82-05-51381-5
  7. ^ Bjørn Stendahl skriver i Aften 10. mai 2011 at Down Town var Norges første «discotheque», åpnet i september 1965.
  8. ^ «Penguin Club». Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 31. desember 2011. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]