Undiner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
«Rhinens nymfe», eller Undine med harpe. Maleri av Ludwig Michael von Schwanthaler fra 1855

Undiner eller ondiner (latin: unda, bølge) er i folketroen en slags ånder som er knyttet til vann. I sitt verk om alkymi, ble de beskrevet av Paracelsus som vannets elementærånder.[1] De andre elementæråndene var ifølge Paracelsus sylfene, som er luftens ånder, salamandere, som er ildens ånder, og gnomene, som er jordens ånder.

Undinene opptrer også i europeisk folklore som Fe-lignende vesener, og navnet brukes også tidvis om andre vann-ånder.[2] Beslektede mytologiske vesener er havfruer, vann-nymfer, selkier, sirener og andre vesener knyttet til vann. I noen eventyr er de istand til å tilegne seg en sjel ved å gifte seg med en mann og føde hans barn.

I den populære novellen Undine fra 1811 av den tyske forfatteren Friedrich de la Motte Fouqué, opptrer en undine som heltinnen. Denne romanen har inspirert produksjonen av operastykker og pianostykker som musikk til ballett.

Det tyske folkeeventyret om Ondine, forteller om en vann-nymfe som forbannet sin ektemann for utroskap, ved å stanse hans åndedrett dersom han noensinne skulle sovne. Eventyret danner den historiske bakgrunnen for navnet «Odines syndrom», en sykdom hvor det autonome nervesystemet hos pasienten ikke sørger for et automatisk åndedrett, noe som gjør det svært farlig når pasienten sovner.

Særpreg ved undiner[rediger | rediger kilde]

«Undine som stiger opp fra vannene» av skulptøren Chauncey Bradley Ives

Paracelsus beskrev undinene som vann-nymfer eller vann-ånder, og en av de fire elementærånder som knyttes til de tradisjonelle fire elementer.

I folketroen er undinene vanligvis å finne i skogstjern og bekker, myrlent terreng og innsjøer. De har en vakker stemme, som noen ganger kan overdøve lyden fra vannet. Ifølge noen legender kan ikke undinene få noen sjel før de gifter seg med en mann og føder hans barn. Denne siden av mytene har gjort undinene til et populært motiv i romantisk og tragisk litteratur.

Folke-eventyret om ondine's søvn[rediger | rediger kilde]

Ondine. Maleri av John William Waterhouse fra 1872

I det tyske folkeeventyret som er kjent som Ondines søvn, er Ondine en vann-nymfe. Hun var svært vakker, og udødelig liksom andre vann-nymfer. Dersom hun skulle bli forelsket i en dødelig mann, og føde barn sammen med ham, ville hun likevel miste sin udødelighet.

Ondine blir til slutt forelsket i den vennlige ridderen Lawrence, og de giftet seg. Under vielsen sverget Lawrence evig kjærlighet og trofasthet overfor henne. Et år etter bryllupet, fødet Ondine hans barn. Fra samme øyeblikk begynte hun å eldes, og mistet sin fysiske skjønnhet, inntil Lawrence mistet interessen for sin kone.

En ettermiddag var Ondine gående nær stallene da hun hørte ektemannens velkjente snorking. Da hun gikk inn i stallen, fikk hun se Lawrence liggende i armene til en annen kvinne. Ondine rettet hennes finger mot ham, noe som han følte som et hardt slag, og vekket han brått og overraskende. Ondine forbannet ham ved å si: «Du sverget trofasthet til meg ved hvert eneste våkne åndedrett, og jeg aksepterte din ed. Så la det forbli slik. Så lenge som du er våken, skal du ha ditt åndedrett, men dersom du noensinne skulle falle i søvn, da vil dette åndedrettet bli tatt i fra deg og du vil dø!»

Undiner i populærkulturen[rediger | rediger kilde]

  • I sangen Firth of Fifth fra 1973 av den engelske popgruppen Genesis, er det en referanse til «undinenes sang» (Undinal Songs).
  • I fiksjon-trilogien New Crobuzon (2000-2004) av China Miéville, omtales undinene som elementaler.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Silver 1999, side 38
  2. ^ Lewis 1994, side 135

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]