Undersjøisk vulkan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Putelava dannet av en undersjøisk vulkan

En undersjøisk vulkan er en undersjøisk sprekk i jordskorpen som det kommer magma ut av. De undersjøiske vulkanene utgjør om lag 75 % av det totale årlige magmautslippet på jorda. De fleste av dem ligger nær område med tektonisk pladebevegelse, kjent som havrygger. Selv om de fleste av dem ligger i havdypet fins det også noen få i grunnere farvann som kan kaste materialer ut i lufta under et utbrudd. Hydrotermale ventiler, steder med stor biologisk aktivitet, fins ofte nær undersjøiske vulkaner.

Vannet rundt vulkanen gjør at disse vulkanutbruddene har helt andre kjennetegn enn vulkanutbrudd på landjorda. For eksempel vil den økte varmeledningsevnen til vann føre til at magmaen blir mye raskere avkjølt og størkner mye raskere enn på land. Dette omformer ofte magmaen til vulkansk glass. På havdyp under omtrent 2243 meter under havoverflaten, der trykket er over 218 atmosfærer, det kritiske trykket til vann, kan ikke lenger vannet koke og det blir en superkritisk væske. Uten lyden av kokende vann, er dyphavsvulkaner vanskelige å oppdage ved hjelp av hydrofoner.

Undersjøisk vulkan i Bransfield-sundet i Antarktis.

Lavaen som dannes fra undersjøiske vulkaner er ganske forskjellig fra den på landjorda. Når lavaen kommer i kontakt med vannet danner det seg raskt en fast skorpe rundt lavaen, og det dannes det som kalles putelava.

Forskere har fremdeles mye å lære om plasseringen og aktiviteten til undersjøiske vulkaner. Kolumbo-vulkanen i Egeerhavet ble oppdaget i 1640 da den steg opp av havet og tok livet av 70 mennesker på den nærliggende øya Santorini. Mer nylig har NOAA sitt Office of Ocean Exploration gitt midler til å utforske undersjøiske vulkaner. I hovedsak er det Mariana-buen i Stillehavet ved Ildringen som er utforsket. Ved hjelp av ROV-fartøy har forskerne studert undersjøiske utbrudd, dammer med smeltet svovel, svartrøyksskorsteiner og marint liv som har tilpasset seg det varme vannet rundt disse vulkansk aktive områdene.

Mange undersjøiske vulkaner danner undersjøiske fjell. Disse er som regel dannet av utdødde vulkaner som stiger brått og som vanligvis stiger opp fra havbunnen fra 1000 til 4000 meters dybde. De beskrives av oseanografer som selvstendige fjell som stiger til minst 1000 meter over resten av havbunnen. Toppen er ofte hundre til flere tusen meter under havoverflaten og må derfor regnes som en del av dyphavet.[1] Jordens største undersjøiske vulkan, Tamumassivet, er løfter seg imtrendt dobbelt så høyt fra Galdhøpiggen fra omliggende plat havbunn.

Det er estimert at det fins rundt 30 000 undersjøiske fjell rundt om på jorda, og bare få av disse er studerte. For eksempel stiger Bowie Seamount i det kanadiske Stillehavet fra et dyp på om lag 3000 meter til bare 24 meter under havoverflaten.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Nybakken, James W. og Bertness, Mark D., 2005. Marine Biology: An Ecological Approach. Sixth Edition. Benjamin Cummings, San Francisco

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]