Ultras

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Flagget til Ultras Portugal under fotball-VM 2006.

Ultras er en betegnelse på grupper av supportere, hovedsakelig innen fotball.

Historie[rediger | rediger kilde]

De første ultrasgruppene oppstod i Italia1960- og -70-tallet og bestod av fotballsupportere i alderen 15–25 år. De skilte seg klart ut fra den klassiske modellen av en voksen fotballsupporter. De samlet seg i de billigste seksjonene av arenaene og hengte opp bannere med gruppens navn og gjerne navnet på den delen av tribunen de stod på. Ultrasenes klesstil var preget av Doc. Martens, bombejakker og liknende.

Fra starten av utmerket de seg spesielt gjennom deres nye stil å støtte laget på, og på sett og vis «delta» i kampen. Fra de brasilianske klackene kom bruken av trommer og fra England kom bruken av skjerf. På denne måten de tok mer del i kampen enn tidligere, og ble den «tolvte» spilleren. De tok i bruk forskjellige typer pyroteknikk, bengalske lys, bluss, røyk og raketter. Konseptet «tribunekoreografi» oppstod for første gang og ultrasgruppene ble mer organiserte. Koreografien, såkalt tifo, ble det som kjennetegner den italienske stilen. Store spektakulære fargerike show med visuell effekt.

Tilhørighet[rediger | rediger kilde]

Noen grupper baserte seg helt enkelt på å høre til et spesielt område i lagets by (kjernen i Sampdoria Ultras kom fra Genova-forstaden Sestri Ponente, . Mange av deres medlemmer hørte allerede til politiske grupper eller rørsler og det var karakteristikken til disse ekstreme politiske gruppene, tilhørighetsfølelsen og kameratskapet som gjorde at gruppene stod såpass sterkt. Dette gjorde at gruppene på noen timer kunne samle flere hundre mann.

Et annet aspekt som er unikt for ultraser er den sterke seksjonsfølelsen. Mange seksjoner var opptatt av vanlige fanklubber som ble tvunget til å flytte flagget sitt for å gjøre plass til ultrasenes banner. Motivene på disse bannerne var for det meste ville dyr (løver, pantere og tigre), våpen og annet.

For disse gruppene var det viktig at de skulle finansiere seg selv. De skulle ikke støttes av klubben og hadde ofte pengeinnsamlinger hvor alle ga litt. Alle medlemmene hadde sine egne oppgaver. Noen kjøpte maling, noen stoff, andre trommer og noen pyro.

Norske ultrasgrupperinger[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Anders Pamer og Mads Bøyum (25. mars 2015). «Her er de ulike supportergrupperingene». Bergens Tidende. Arkivert fra originalen 15. februar 2018. Besøkt 15. februar 2018. 
  2. ^ Massimiliano Cristina. «"Shalalalalalala... oh Rosenborg" - Meet Europe's most musical fans» (engelsk). GOAL. Besøkt 15. februar 2018. 
  3. ^ Bårtvedt, Hans Henrik (25. september 2014). «Stabæk-fans ville forstyrre Molde». NRK Sport. Besøkt 3. september 2022. «Etter det NRK erfarer stod Stabæk-fans bak rakettoppskytinga. Desse personane er tilknytta fangrupperinga Ultras 1912. NRK blir fortalt at målet var å vekke Molde-spelarane før den viktige cupsemifinalen på Nadderud.» 
  4. ^ Waagsether, Simen (26. april 2016). «Dette banneret venter Stabæk når de kommer hjem fra Haugesund». Budstikka. Besøkt 3. september 2022. «Uttrykket er et av Stabæk Supports mest brukte i tidspunkter der innsatsen ikke er på topp, men leveres som regel verbalt under kamp. Nå henger det på et stort banner på Stabæks treningsbane på Nadderud stadion. | Banneret er hengt opp av to undergrupper i Stabæk Support, Ultras 1912 og Vestfronten.» 
  5. ^ Hopland, Sindre (14. august 2015). «Ultra-supportere jobber dugnad for å slippe straff». NRK Sørlandet. Besøkt 3. september 2022. «Start møtte onsdag supportergrupperingen Ultras 1905 i forbindelse med at Start utestengte en rekke supportere for bråk under en kamp i 3. divisjon mot MK.» 
  6. ^ a b Sollie, Reidar (10. november 2015). ««Vålerenga har mistet kontrollen»». Dagsavisen. Besøkt 3. september 2022. «Mandag kveld besluttet Vålerenga å kutte alle bånd til supportere med voldelige anslag, i Oslo vil det si såkalte «Isko Boys« og «Ikaros Oslo».»