Ultralyd-ID

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Ultralyd – ID)
Gå til: navigasjon, søk

Ultralyd-ID (ultrasonisk ID – USID) er et system som ved hjelp av ultralydpulser kan lokalisere til et objekt eller ressurs. Ultralyd-ID er dermed et eksempel på et sanntidslokaliseringssystem, eller RTLS-system.

Prinsippet er kjent fra dyreverdenen der for eksempel flaggermus orienterer seg ved hjelp av en «lydradar». I et USID-system sender en transponder ut en lydpuls. Objektene er utstyrt med en ID-tag – en liten ID-brikke. Når denne mottar en transponderpuls vil den svare med en «melodi». Denne responsen kan være unik for den enkelte tag. Transponderen mottar responsen og viderefører denne over et egnet datanett til en server og visningsenhet. Ved å kjenne transponderens lokasjon, vil en også ha et godt estimat for hvor den aktuelle tag befinner seg. Systemet er primært beregnet på innendørs bruk og vil normalt ikke kunne passere gulv og vegger. En respons vil dermed med stor sikkerhet, angi i hvilket rom den aktuelle tag befinner seg.

En alternativ teknologi er en radiobasert løsning: RFID. Radiosignalene vil imidlertid ikke i samme grad være bundet til ett rom, men objektet kan like gjerne befinne seg i et naborom eller i etasjen over eller under.[1]

En har påvist at ved et sykehus i New York brukte personalet opp til 25% av tiden på et skift til å lete etter ting eller pasienter.[2] Ved en annen undersøkelse ved seks tilfeldige sykehus, var en ikke i stand til å finne igjen 65% av utstyret på en inventarliste, utstyr til en verdi av nesten 30 mill. USD = ca. 180 mill. kroner.[2]

Tag[rediger | rediger kilde]

USID Pasient-tag på pasientarmbånd.
Foto: Sonitor Technologies

På pasienten eller objektet festes en liten elektronisk brikke – en «ID-tag». Denne kan være utformet slik at den kan festes til pasientarmbådet, som en «kulepenn» som festes til en pasientmappe eller gis en annen hensiktsmessig form.

Når en transponder/detektor sender et akustisk triggersignal, vil tagen svare med en tone på 40 kHz. Responsen kan kodes og derved gi en unik identifikasjon. Taggen kan også utformes slik at den gir signal til bestemte tidspunkt eller ved en hendelse som for eksempel at tagene forflyttes eller eventuelt mangel på bevegelse.

Hovedbestandelen i taggen er en mikrofon, en elektronikkenhet med forsterker og et piezoelektrisk element som høyttaler. Det meste er kjent teknologi, men en har måttet utvikle nye spesielt strømgjerrige løsning. Det spesielle er utviklingen av algoritmene for signalbehandlingen som blant annet inneholder patenterte løsninger for frekvenshopping i luftrom. Signalene skal tåle, men også utnytte refleksjoner i rommet, noe søm gjør det mulig redusere antall skyggeområder i rommet, en kan «se rundt hjørner». En må også takle overlapping fra tilstøtende rom via åpene dører.

Detektor[rediger | rediger kilde]

I hvert rom plasseres en transponder som et motstykke til taggene. Transponderen sender og mottar de akustiske signaler i rommet og overfører denne informasjonen via et egnet datanett, som kan være et kablet eller trådløst ethernet, til en systemserver.

Ved å utnytte teknikker som flere mikrofoner og bølgeledere for lyden, kan en oppnå god posisjonsnøyaktighet og en kan overvåke pasientsenger individuelt. En annen mulighet er å dele et større rom i seksjoner. Rekkevidden er ca. 15 m.

System[rediger | rediger kilde]

Den innhentede informasjonen kan presenteres på en PC, notatblokk-PC, en PDA eller en mobiltelefon. Avhengig av operatørens behov kan den viste informasjon være et kart som viser objektet eller en infomasjonsfil om objektet, som for eksempel at den aktuelle pasientens journal vises.

Ultralyd versus RFID[rediger | rediger kilde]

En alternativ kortholdslokasjonssystem er RFID som har mange av de samme egenskapene. Ultralyd trenger i liten grad gjennom vegger og gulv. Estimatet for lokasjon er derfor bedre. En annen fordel er at ultralyd ikke legger beslag på radiospekter og representerer ingen EMI/EMC-interferens med annet elektronisk utstyr.

Flere anvendelser[rediger | rediger kilde]

Systemet kan anvendes på flere måter. Den kan brukes i en enkel portalsjekk – er objektet på den ene eller den andre siden av portalen? Dette kan utnyttes til telling av objekter som passerer portalen eller som en enkel form for adgangskontroll. En kan passe på utstyr eller gjenfinne pasienter som selv har dårlig orienteringsevne. Alarmer kan utløses dersom objektet fjernes fra rommet det skal være på.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Greenemeier, Larry. "A Positioning System That Goes Where GPS Can't", Scientific American, 2008-01-23. Besøkt 2010-01-28.
  2. ^ a b (no) Karlsen Einar. (2008). «– Kan flaggermusen, så kan vi». Teknisk Ukeblad (03/MARS 2008), s. 22–25. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Sonitor Technologies AS' internettside