Ulrike Meyfarth

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ulrike Meyfarth
Født 4. mai 1956 (57 år)
Tyskland Frankfurt am Main
Yrke lærer (idrett)
Sport Friidrett, Høydehopp
Høyde 1,88
Vekt 70
Klubb(er) ASV Köln, TSV Bayer 04 Leverkusen
Nasjonale titler 7
Personlig rekord, utendørs
Dato
21.08.1983
Sted
London
Høyde
2,03
Personlig rekord, innendørs
Dato
07.02.1982
Sted
Milano
Høyde
1,99
Medaljeoversikt
Konkurrerte for Tyskland
Friidrett, kvinner
OL
Gull 1972 München Høydehopp
Gull 1984 Los Angeles Høydehopp
VM
Sølv 1983 Helsingfors Høydehopp
EM
Gull 1982 Athen Høydehopp
EM innendørs
Sølv 1976 München Høydehopp
Bronse 1979 München Høydehopp
Gull 1982 Milano Høydehopp
Gull 1984 Göteborg Høydehopp

Ulrike Nasse-Meyfarth (født 4. mai 1956 i Frankfurt am Main) er en tidligere tysk høydehopper, to ganger olympisk mester.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Meyfarth viste tidlig sitt store talent. Allerede som 15-åring ble hun overraskende nummer to i det tyske mesterskapet. Året etter gjentok hun bedriften, og kvalifiserte seg som den tredje tyske høydehopperen til Ol 1972 i München.

I OL-konkurransen var Meyfarth en av få kvinnelige utøvere som benyttet seg av den nye teknikken som amerikaneren Dick Fosbury hadde introdusert fire år tidligere, Fosbury flop. Foran hjemmepublikum greide Meyfarth å forbedre sin egen bestenotering med 5 cm til 1,90. Dette holdt til gullmedalje foran Bulgarias Jordanka Blagojeva og forhåndsfavoritten, østerrikske Ilona Gusenbauer. Mens publikum feiret seieren, la Meyfarth listen på ny verdensrekordhøyde, 1,92. Denne høyden gikk hun også over. Meyfarth er tidenes yngste vinner av en individuell friidrettsøvelse.

Tenåringen hadde problemer å takle den plutslige populariteten og medieoppmerksomheten etter OL-gullet. I årene etter triumfen bremset karrieren opp. Resultatene uteble, og den personlige bestenoteringen greide hun ikke å forbedre før i 1978. Det ble etterhvert stilt spørsmålstegn bak hennes OL-gull som mange begynte å se på som flaks. Under OL 1976 i Montréal greide hun ikke å kvalifisere seg til finalen, og under EM 1974 og kom hun på syvende og femte plass.

Comeback[rediger | rediger kilde]

Meyfarth svarte med å bytte trener og klubb til 1978 sesongen og å jobbe seg tilbake til bedre prestasjoner. Under EM i friidrett 1978 greide hun en femte plass med ny tysk rekord på 1,95 m. Deretter abonnerte hun på tyske mestertitler for de neste fem år. I juli 1980 greide hun for første gang å hoppe over 2 m. Under EM i Athen tok hun gull og forbedret verdensrekorden til 2,02 m. I 1983 tok hun sølv i det første verdensmesterskapet i friidrett i Helsingfors etter en spennende duell med russiske Tamara Bykova.

21. august 1983, under et friidrettsstevne i London, hoppet både Meyfarth og Bykova 2,03, 1 cm høyere enn den tidligere verdensrekorden. Fire dager senere forbedret Bykova rekorden med ytterligere én centimeter.

OL 1984 i Los Angeles var den siste store konkurransen Meyfarth deltok i. Med et hopp på 2,02 sikret Meyfarth seg gullmedaljen foran italienske Sara Simeoni. 12 år etter lekene i München sikret hun seg dermed sitt andre OL-gull.

Meyfart er gift og har to døtre. Hun er fortsatt populær i Tyskland og har engasjert seg i mange år for rekruttering til friidrett og kreftsyke barn. Hun jobber som trener og talentspeider for sin gamle klubb TSV Bayer 04 Leverkusen.

OL-medaljer[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Ulrike Meyfarth: Nicht nur die Höhe verändert sich – Von Olympia nach Olympia, zwölf Sommer Einsamkeit, o. O., 1984

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]