Ulrich von Brockdorff-Rantzau
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Grev Ulrich von Brockdorff-Rantzau (født 29. mai 1869 i Slesvig, død 8. september 1928 i Berlin) var en tysk diplomat og politiker.
Han studerte jus i Neuchâtel og Freiburg im Breisgau, og ble dr. jur. i 1891. Mellom 1891 og 1893 tjenestegjorde han i den preussiske hæren, og ble dimittert som sekondløytnant etter å ha blitt skadet. Han trådte deretter inn i utenrikstjenesten. Fra 1897 til 1901 var han sekretær ved ambassaden i St. Petersburg. I 1901 ble han forflyttet til Wien. Mellom 1909 og 1912 var han tilknyttet generalkonsulatet i Budapest. Endelig ble han i 1912 ambassadør til Danmark.
Mellom 1918 og 1919 var han han tysk utenriksminister i Philipp Scheidemanns kabinett.
| Forgjenger: Wilhelm Solf |
Tysklands utenriksminister |
Etterfølger: Hermann Müller |
