Ugla
| Ugla | |||
|---|---|---|---|
 Ugla gård mellom 1925 og 1931. | |||
| Basisdata | |||
| Bydel | Midtbyen | ||
| Kommune | Trondheim | ||
| Grenser til | Ferstad, Dalgård, Lian, Bymarka | ||
| Navnebakgrunn | Trolig et elvenavn. | ||
| Beliggenhet | |||
 Ugla 63°24′06″N 10°19′58″Ø | |||
Ugla er et boligområde i den vestre delen av bydelen Byåsen i Trondheim. Boligområdet avgrenses av Kyvannet og Ferstad i øst, Lianvannet og Lian i vest, Bymarka i nord og Dalgård i sør. Ugla har egen ungdomsskole, Ugla skole, som mottar elever fra Stavset, Dalgård og Byåsen barneskoler. Området består i all hovedsak av eneboligbebyggelse. Boligområdet er oppkalt etter Ugla gård, og navnet er sannsynligvis et elvenavn. Ugla har en holdeplass på forstadbanen Gråkallbanen.
Historie[rediger | rediger kilde]
Gården Ugla er nevnt for første gang i 1559, og var i 1647 krongods. I 1661 tilhørte gården Caspar C. Schøller, og senere slekten With, før den i 1769 ble solgt til Frederik Larsen. Ugla tilhørte generalmajor Carsten Gerhard Bang ved slutten av 1700-tallet, og ble da benyttet som underbruk under Ferstad. Gården ble et selvstendig bruk igjen i 1847 da den ble solgt til Peder N. Solberg. I 1794 fantes det et større møllebruk på Ugla. Denne besto i 1847 av to møllebruk og en stampekvern.
I 1917 ble Ugla gård overtatt av A/S Graakalbanen, og jordveien ble utstykket til boligbebyggelse. Gården var omgitt av en liten park, og ble drevet som gjestgiveri og utfluktssted. Parkens inngang var gjennom en hvalkjeve, som var et kjent vartegn på Byåsen. I 1925 ble gården overtatt av A/S Ugla Gjestgiveri, som bygde den ut med restaurant, terrasser, andedam og en liten dyrepark. I 1927 ble det også bygget en fornøyelsesplass på Ugla. Bygningene på gården ble i 1929 ødelagt av en brann. Ugla var i årene 1925–1933 endeholdeplass på Gråkallbanen, før denne ble videre utvidet til Lian. Det tidligere hovedbruket var i 1939 utskilt og solgt til Leotine Emilie Hansen, som oppførte en ny hovedbygning i 1940. Eiendommen ble i 1940 kjøpt av A/S Ugla.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Bratberg, Terje T.V. (1996). Trondheim byleksikon. Kunnskapsforlaget. s. 582. ISBN 8257306428.
- Strinda bygdebok. Strinda bygdebokkomité. 1939. s. 490–491. ISBN 8270284386.