Ubuntu

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk
Ubuntu

En standard sesjon i Ubuntu 8.04 «Hardy Heron».
Skaper: Mark Shuttleworth
Utvikler: Canonical Ltd
Skrivebordsmiljø: GNOME
Nyeste versjon: 8.04 (Hardy Heron)/ 24. april 2008
Nyeste beta-versjon: 8.04 (Hardy)Beta/ 20. mars 2008
Plattform: i386, AMD64, PowerPC,[1] PlayStation 3[2], UltraSPARC[3]
OS-familie: Linux
Type: Skrivebord
Type kjerne: Linux
Lisens: Fri programvare
Nettside: www.ubuntu.com
Last ned

Ubuntu er et operativsystem som i utgangspunktet er beregnet på skrivebordsdatamaskiner, men det finnes også versjoner uten skrivebordsmiljø for tjenere. Ubuntu er basert på Debian GNU/Linux, men med større fokus på brukervennlighet, jevnlige utgivelser, og kjapp og enkel installasjon. Ubuntu sponses av Canonical Ltd, som eies av sørafrikaneren Mark Shuttleworth. Navnet kommer fra den afrikanske ideologien ubuntu som grovt sett kan forklares som «menneskelighet overfor andre», selv om andre betydninger er blitt foreslått.[4]

Den siste versjonen er Versjon 8.04 (Hardy Heron). Den ble sluppet 24. april 2008. Ubuntu har et mål om å benytte kun fri programvare for å tilby et oppdatert, men stabilt operativsystem for gjennomsnittsbrukeren.

Ubuntu er en Linux-distribusjon. Kubuntu og Xubuntu er offisielle underprosjekter av Ubuntu-prosjektet, som har som mål å tilby henholdsvis skrivebordsmiljøene KDE og Xfce sammen med ubuntu-kjernen. Edubuntu er et offisielt underprosjekt som er «laget for skolemiljø, men burde være like egnet for barn i hjemmet».[5]

Innhold

[rediger] Historie

20. oktober 2004 ble den første versjonen av Ubuntu utgitt, som begynte ved å lage en midlertidig avstikker fra Debian GNU/Linux.[6] Dette ble gjort slik at en ny versjon av Ubuntu kunne slippes hver sjette måned, som resulterer i hyppigere fullstendige oppdateringer enn med Debian. Ubuntu-utgivelser inkluderer alltid den aller siste utgivelsen av GNOME, og planlegges å slippes omtrent én måned etter GNOME. I motsetning til tidligere generelle avstikkere av Debian, slik som MEPIS, Xandros, Linspire, Progeny og Libranet, som baserte seg på lukket kildekode i tillegg til den frie Debian-basen, har Ubuntu holdt seg nærmere Debian sin filosofi og benytter fri programvare for det aller meste.[7]

Ubuntu pakker har tradisjonelt vært basert på pakker fra Debian unstable. Begge distribusjonene bruker Debians dpkg pakkeformat og APT/Synaptic for å håndtere installasjonen av pakker. Ubuntu har bidratt alle endringer direkte og umiddelbart tilbake til Debian, isteden for å bare annonsere dem når de slippes,[6] selv om Debian og Ubuntu ikke nødvendigvis er binært kompatible med hverandre.[8] Mange Ubuntu-utviklere vedlikeholder også nøkkelpakker i Debian. Allikevel har Ian Murdock, grunnleggeren av Debian, kritisert Ubuntu for inkompatibilitet mellom deres pakker og de i Debian, og sagt at Ubuntu har kommet for langt unna Debian Sarge for å fortsatt være kompatibel.[9]

Det er planer om en utviklingsutgave av Ubuntu med kodenavn Grumpy Groundhog. Det vil bli en alltid ustabil utviklings- og test-gren, som hele tiden henter pakkene sine direkte ut av revisjonskontrollen til de forskjellige programmene som følger med Ubuntu. Dette kan gi de mest avanserte brukerne og utviklerne muligheten til å teste opp-i-dage oppdaterte versjoner av forskjellige programmer som de ville fremstå dersom de ble pakket for hoveddistribusjonen med en gang, uten å måtte kompilere og bygge pakker selv. Grumpy Groundhog vil kunne gi tidlige advarsler om kompileringsfeil på forskjellige arkitekturer.[10] Det er intensjonen at Grumpy Groundhog skal slås sammen med Debian Unstable hver sjette måned.[11] Grumpy Groundhog er ennå ikke gjort tilgjengelig for offentligheten.

[rediger] Ubuntustiftelsen

Ubuntustiftelsen ble opprettet av Mark Shuttleworth 8. juli 2005 med en grunnfinansiering på 10 millioner USD. Stiftelsens formål er å sikre fremtidig kundestøtte og utvikling for alle framtidige versjoner av Ubuntu.[12]

Et annet formål med stiftelsen er å opprette et legalt «kjøretøy» som representerer brukernettverkets struktur i prosjektet.[12] Hensikten er å skille Canonical sitt bidrag fra det filantropiske ikke-kommersielle brukerbidraget som gis Ubuntu av brukernettverket.

Et av hovedmålene til Ubuntustiftelsen er å sørge for at en høykvalitets distribusjon for fri og åpen programvare alltid vil være tilgjengelig gratis, over hele verden.[12]

[rediger] Canonical

Den økende populariteten til Ubuntu har skapt en økt etterspørsel etter Canonicals kommersielle kundestøttetjenester. Det har ført til at stiftelsens midler fortsatt står urørt i tilfele Canonical skulle bli nødt til å trekke seg ut av prosjektet en gang i fremtiden. Mark Shuttleworth beskriver stiftelsen som krisemidler i tilfellet Canonicals involvering må stoppe.[12]

Den 1. mai 2007, annonserte Dell at de ville selge skrivebordsmaskiner og bærbare med Ubuntu forhåndsinstallert. Den 24. mai 2007 gikk disse maskinene ut for salg.[13] De sa også at kunder kunne kjøpe kundestøtte for Ubuntu fra Canonical via Dell, som er ventet å øke etterspørselen ytterligere etter Canonicals kommersielle tjenester, og utsette et eventuelt behov for å ta ibruk stiftelsens finansielle midler.

[rediger] Project Utopia

Utdypende artikkel: Project Utopia

Ubuntu var den første distribusjonen som gikk inn for Project Utopia, som har som mål at man kan koble til hva man vil av maskinvare og forvente at det virker umiddelbart.

Noen av de mer konkrete målsettingene som har kommet fra Project Utopia er at dersom en bruker kobler til en USB enhet skal den dukke opp på skrivebordet, klar til bruk. Om man kobler til et kamera, burde bildene synkroniseres med det fotoprogrammet man har. Et trådløst nettverkskort burde logge på nettverket. Å koble til en ny printer burde bringe opp konfigurasjonsverktøyet automatisk.

Driver-on-Demand er et annet av Project Utopias mål som har begynt å ta form gjennom Ubuntus «håndtering av ufrie drivere». Tanken er at brukeren ikke skal behøve å lete etter og installere drivere til enheter som ikke allerede er støttet av systemet. Dersom maskinen har tilgang til Internett vil systemet selv laste ned og installere nødvendige drivere fra en sikker kilde.

Fra og med Ubuntu Gutsy Gibbon Tribe 5 (testversjon lansert 23. august 2007) har Ubuntu nådd enda ett av Project Utopias mål. Nå blir printere oppdaget og fullstendig konfigurert automatisk når de kobles til og slås på.[14]

[rediger] Utgivelsesyklus

Kundestøtte-tilgjengelighetsdiagram
Kundestøtte-tilgjengelighetsdiagram

Ny versjon av Ubuntu slippes hvert halvår – i kontrast til Debian, som svært sjelden kommer med en ny utgave av «stable»-distribusjonen. De halvårlige utgivelsene kommer rett etter GNOME sine.

[rediger] Versjoner

Enhver Ubuntu-versjon har et kodenavn og et versjonsnummer som angir året og måneden den ble utgitt. Den nyeste stabile versjonen, Ubuntu 8.04 kodenavn «Hardy Heron», ble lansert 24. mars 2008.

Versjon Utgivelsesdato Kodenavn Utviklingsnavn Støttet inntil Bemerkninger
4.10 20. oktober 2004[15] Warty Warthog Sounder 30. april 2006 Første utgave, støtte for x86, x86-64, PowerPC. ShipIt.
5.04 8. april 2005[16] Hoary Hedgehog Array 31. oktober 2006 Inkluderte update-manager/upgrade-notifier, Kickstart-kompatibilitet og forbedret bærbarstøtte.
5.10 13. oktober 2005[17][18] Breezy Badger Colony 13. april, 2007 Grafisk progresjonsbar under oppstarten (USplash), OEM installasjonsstøtte, Launchpad feilsporing, GCC 4.0
6.06 LTS 1. juni 2006[19] Dapper Drake Flight Juni 2009 (skrivebord) LiveCD og installasjonsprogrammet Ubiquity på én plate. Første LTS utgave. Den neste LTS utgaven er planlagt å komme i (April 2008)[20]
Juni 2011 (tjenere)
6.10 26. oktober 2006[21][22] Edgy Eft Knot April 2008 Automatiserte problemrapporter, Upstart
7.04 19. april 2007[23] Feisty Fawn Herd Oktober 2008 Migrasjonsassistent, KVM, Enkel installasjon av ufrie drivere og kodeker, Skrivebordseffekter, WPA støtte, offisiell PowerPC-støtte ble droppet.
7.10 18. oktober 2007[24][25] Gutsy Gibbon Tribe April 2009 Automatisk printer installasjon, ny grafisk skjermkonfigurasjon, X faller tilbake på universaldriveren for skjermkort, vesa, ved feilkonfigurasjon slik at det alltid er mulig å bruke grafiske konfigurasjonsverktøy. Skrivebordseffektene er påslått som standard. Håndtering av ufrie drivere støtter nå firmware installasjon for enheter som kan bruke frie drivere, men krever ufri firmware.
8.04 LTS 24. april 2008 Hardy Heron Alpha April 2011 (skrivebord) LTS-utgave
April 2013 (tjenere)

[rediger] Long Time Support (LTS) utgaver

Hvert fjerde utgave av Ubuntu slippes som en Long Time Support versjon. Disse utgavene skal legge særlig vekt på behovene til store organisasjoner. LTS versjonene vil fortsette å motta sikkerhetsoppdateringer i 3 år etter hvert slipp for skrivebordsutgavene og i 5 år for tjenerutgaven.[19] Den neste LTS utgaven er planlagt å komme i April 2008.

[rediger] Installasjon

Ubuntu 7.04 CD'er fra shipit, x86 (rød) og x86-64 (gul)
Ubuntu 7.04 CD'er fra shipit, x86 (rød) og x86-64 (gul)

Fra og med versjon 6.06 Dapper Drake kan man velge mellom tre forskjellige installasjons-CDer. Hver av disse finnes i for tre forskjellige arkitekturer PC (Intel x86), Mac (PowerPC), og 64-bit PC (AMD64) på hver sin cd. De fleste behøver kun førstnevnte, og det er denne man skal velge dersom man er i tvil. Selv om man har en AMD64 prosessor eller annen x86-64-bits prosessor anbefales det vanligvis fortsatt at man velger x86 versjonen.

Å installere er like enkelt som å brenne den installasjons-CDen man vil ha på en CD, og deretter starte maskinen på nytt med den ferdige CD-platen i CD-stasjonen. Under selve installasjonen følger man anvisningene på skjermen.

Man kan isteden for å laste ned CD-er fra nettet få trykte CD-plater tilsendt i posten helt gratis. Man bestiller CD-platene fra ShipIt.[26].

[rediger] «Desktop»

«Desktop» varianten er den vanlige varianten som det anbefales at folk flest bruker. Det er en Live CD som man kan bruke til å prøve Ubuntu uten å måtte installere. Det ligger en snarvei på skrivebordet, som man kan klikke på for å installere Ubuntu på harddisk. Installasjonsprosessen består av noen få steg, å oppgi brukernavn og passord, stille klokken og velge hvor man befinner seg, partisjonering og automatisk fil-kopiering.

Desktop varianten krever minst 192 MB RAM. Den passer ikke til oppgradering av tidligere installasjoner.

[rediger] «Server»

Hovedartikkel: Ubuntu-Server

Denne varianten er ikke en LiveCD og har ikke et X vindusystem. Den mangler all programvare man typisk kun behøver på en skrivebordsmaskin, og passer kun til å installere Ubuntu på tjenere. Man må også være komfortabel med en Unix-kommandolinje for å bruke Ubuntu-Server.

[rediger] «Alternative»

«Alternative» er ikke en LiveCD, slik som «Desktop». Den har ikke X vindusbasert installasjon, men har et tekstbasert grafisk brukergrensesnitt. Den er ment for de med spesielle krav til installasjonsprosessen:

  • Installasjon på OEM systemer for produsenter som ønsker å selge maskiner med forhåndsinstallert Ubuntu.
  • Oppgradere fra tidligere installasjoner uten tilgang til Internet.
  • LVM og/eller myk-RAID partisjonering
  • Installere GRUB til et annet sted enn Master Boot Record
  • Installere Ubuntu på systemer med mindre enn 192 MB RAM

[rediger] Standardinstallasjon

Programmer->Legg til fjern...
Programmer->Legg til fjern...

[rediger] Standard programvare

Kontor GNOME OpenOffice.org Evolution Evince
Internet Mozilla Firefox Pidgin X-Chat
Multimedia Totem Rhythmbox
Grafikk Gimp F-Spot

[rediger] Etterinstallasjon av ufri programvare

Siden Ubuntu skal være en fri distribusjon, er det noe programvare som ikke følger med som standard. For eksempel er ikke Flash eller Sun Microsystems sin Java med, og det mangler også støtte for MP3 og DVD. Dette er imidlertid enkelt å installere i etterkant ved hjelp av egne pakkearkiver for ufri programvare, medibuntu, universe og multiverse.

[rediger] Pakkeklassifisering og kundestøtte

Synaptic pakkehåndtering i Ubuntu 6.10
Synaptic pakkehåndtering i Ubuntu 6.10

Ubuntu deler all programvare inn i fire seksjoner, kalt komponenter,[27] for å reflektere forskjellene i lisensene og hvilken grad av kundestøtte som er tilgjengelig.

Pakker blir plassert i komponenter som følger:

Fri programvare ufri programvare
støttet Main Restricted
ikke støttet Universe Multiverse

«Fri» programvare inkluderer her kun det som møter Ubuntus lisenskrav,[28] som grovt sett svarer til Debians retningslinjer for fri programvare. (Main gir ikke noen advarsel, men den kan inneholde binær firmware og utvalgte skrifttyper som brukes av frie komponenter i Main, men som ikke kan endres uten tillatelse fra deres forfattere, men så lenge de allikevel kan distribueres fritt blir de inkludert allikevel).

Ufri programvare er vanligvis ikke støttet (Multiverse), men noen unntak (Restricted) er gjort for veldig viktig ufri programvare, slik som ufrie enhetsdrivere, som ellers kunne hindre brukere fra å kjøre Ubuntu på deres systemer. Spesielt er renbinærform grafikkort drivere støttet. Men graden av kundestøtte er mer begrenset enn for Main, siden utviklerne ikke har tilgang til kildekoden.

Det er intensjonen at Main og Restricted skal inneholde all programvare som behøves for et generelt Linux system. Alternative programmer for de samme oppgavene og spesialiserte programmer plasseres i Universe og Multiverse.

Utover de offisielle pakkekildene er Ubuntu Backports [29] et offisielt anerkjent prosjekt for å støtte nyere versjoner av bestemt programvare som kun er tilgjengelig i ustabile versjoner av Ubuntu. Pakkekilden er ikke omfattende; den inneholder stort sett pakker som brukere etterspør og som godkjennes hvis de møter visse kvalitetsretningslinjer.

[rediger] Ubuntu-løftet

  • Ubuntu vil alltid være gratis, inkludert «enterprise» utgaver og sikkerhetsoppdateringer.[30]
  • Ubuntu kommer med full kommersiell kundestøtte fra Canonical og hundrevis av bedrifter rundt hele verden.[30]
  • Ubuntu inkluderer de aller beste oversettelsene og handicap-hjelpemidlene som fri programvare-nettverket har å tilby.[30]
  • Ubuntu CD-plater inneholder kun fri programvare.[30]

Canonical oppfordrer brukerne til å bruke programvare med fri kildekode, forbedre den og sende den videre.

[rediger] Skrivebordseffekter

Ubuntu Feisty med Compiz
Ubuntu Feisty med Compiz

Ubuntu Feisty kommer med tredimensjonale skrivebordseffekter forhåndsinstallert. Disse kan aktiveres ved å installere en driver med 3D støtte via System->Administrasjon->Håndtering av ufrie drivere og så aktivere skrivebordseffekter via System->Innstillinger->Skrivebordseffekter.

Skrivebordseffektene blir gjort mulig ved å erstatte den vanlige vindushåndtereren Metacity med Compiz som gjør bruk av OpenGL for å vise skrivebordet. Det finnes også andre OpenGL-baserte vindushåndterere, som Beryl og Compiz-Fusion som kan installeres gjennom pakkesystemet.

[rediger] Dell

I USA tilbys Ubuntu forhåndsinstallert med noen av Dells maskiner.[31] Dells ubuntu-maskiner vises nå også gjennom Dells norske sider, men foreløpig blir de norske kundene kun henvist til de amerikanske sidene og kan ikke bestille Ubuntu-maskiner via Dells norske Internet-sider.[32] Vil man ha en Dell maskin med forhåndsinstallert Ubuntu i Norge kan man undersøke om det er mulig ved å ta en telefonsamtale til Dell.

[rediger] Varianter

Navn Skrivebordsmiljø Utvikler Bemerkninger Minimum maskinvarekrav
Ubuntu GNOME Canonical Ltd Den offisielle varianten som benytter metapakkene: ubuntu-minimal[33], ubuntu-standard[34], ubuntu-sounds[35] og ubuntu-desktop[36].[37] 256MB RAM, 3GB Harddisk[38]
Kubuntu KDE Canonical Ltd Offisiell generell Ubuntuvariant som benytter metapakkene: ubuntu-minimal, ubuntu-standard og kubuntu-desktop[39] 256MB RAM, 3GB Harddisk[38]
Xubuntu Xfce Canonical Ltd Offisiell generell Ubuntuvariant som benytter metapakkene: ubuntu-minimal, ubuntu-standard og xubuntu-desktop[40] Kjøre: 128MB RAM, 1.5GB Harddisk[41]
LiveCD: 192MB RAM[41]
Alternativ Installasjon: 64MB RAM[41]
Edubuntu GNOME Canonical Ltd Offisiell Ubuntuvariant for barn, som benytter metapakkene: ubuntu-minimal, ubuntu-standard, edubuntu-desktop[42] og edubuntu-menus[43] Tynnklientmodus: 150MB RAM pr bruker, en kraftig flerkjerne-CPU og stor harddisk.
Arbeidsstasjon: Som vanlig Ubuntu, 256MB RAM og 3GB harddisk.[44]
Ubuntu-Server CLI-basert Canonical Ltd Offisiell Ubuntuvariant som kun benytter metapakkene: ubuntu-minimal og ubuntu-standard. 64MB RAM, 500MB Harddisk[45]
Ubuntu Studio GNOME Brukerne Brukernettverkutviklet variant av Ubuntu. Benytter metapakkene: ubuntu-minimal, ubuntu-standard fra Main og ubuntustudio-audio[46], ubuntustudio-audio-plugins[47], ubuntustudio-graphics[48], ubuntustudio-video[49] fra Ubuntustudio cd'en. Den meningsløse kortfilmen en elefants drøm ble laget utelukkende med programvare som følger med UbuntuStudio. Minimum: 512MB RAM, 3GB Harddisk, Moderne CPU og GPU.
Anbefalt: 4GB+ RAM og raskest mulig flerkjerneprosessor med raskest mulig nVidia® grafikkort og størst mulig RAID-oppsett.
Gobuntu GNOME Canonical Ltd Offisiell Ubuntuvariant som er under utvikling og vil bestå helt og holdent kun av fri programvare og fri firmware. 256MB RAM, 3GB Harddisk[45]
gNewSense GNOME Free Software Foundation/GNU Vanlig Ubuntu, men inneholder kun frie komponenter, programvare, drivere og firmware. 256MB RAM, 3GB Harddisk[45]
Ubuntu Christian Edition GNOME Brukerne Ubuntu variant som kommer forhåndsinstallert med sword og en rekke bibler og ordbøker, hvis mål er å bringe Linux til kristne. 256MB RAM, 3GB Harddisk[45]

Alle variantene er i tillegg basert på Linux.

[rediger] Popularitet

  • Ett år etter at Warty Warthog ble sluppet hadde Ubuntu rukket å bli markedsleder innen komplette distribusjoner av fri programvare.[12]
  • Ubuntusiden på Distrowatch.org[50] har vært den oftest besøkte siden i Distrowatchs omfattende liste over Linuxdistribusjoner i over ett år.[51]
  • Ubuntu ble tildelt lesernes bemerkelse for den beste Linuxdistribusjonen ved LinuxWorld konferansen i London i 2005.[52]
  • Ubuntu har blitt anbefalt i Internet- og trykkede publikasjoner.[53][54]
  • Mange anmeldere av Ubuntu peker på at hovedårsaken til Ubuntus suksess er at det har et relativt stort brukernettverk sammenlignet med andre distroer. Mark Shuttleworth sier at det var minst 8 millioner Ubuntubrukere ved slutten av år 2006.[55]

[rediger] Uformelle statistikker

  • I dagene før og etter Ubuntu 7.04 Feisty Fawn ble sluppet var de sentrale ubuntu-tjenerne nesten utilgjengelige på grunn av alle som ønsket å oppgradere eller prøve den siste utgaven.[56]
  • I begynnelsen av 2006 ble det søkt oftere på google etter ordet «Ubuntu» enn det engelske ordet for pupper «boobs» ifølge en blog med overskriften «Ubuntu is more interesting than boobs!» på finnmetal.com[57].

[rediger] Hvem bruker Ubuntu?


[rediger] Galleri

Kubuntu 7.04 Feisty Fawn, den nyeste versjonen av Kubuntu

Xubuntu 7.04 Feisty Fawn, den nyeste versjonen av Xubuntu

Ubuntu 6.10 med den OpenGL-baserte vindushåndtereren Compiz
Beryl transparent cube Feisty.png

Ubuntu 7.04 med Compiz skrivebordseffekter aktivert.

Compiz scale vindusvelging.

Alt+TAB vindusvelging i Beryl.

Gimp i Ubuntu

FreeCell i Ubuntu 5.10

Mahjong kabal i Ubuntu 5.10

[rediger] Videogalleri

Peek Into Ubuntu.ogg

En titt inn i Ubuntu - En lang video som viser noen sider av Ubuntu, slik som menyer, programmer og administrasjon.
Ubuntu menus.ogg

Menyene i GNOME.
Ubuntu install and remove.ogg

Hvordan programmer installeres og fjernes i Ubuntu.
Ubuntu add user.ogg

Legge til en bruker.
Ubuntu system monitor.ogg

Overvåke programmer og prosesser.

[rediger] Se også

[rediger] Referanser

  1. ^ PowerPC er ikke lenger offisielt støttet siden 7.04.[1] Uoffisiell 7.04 for PowerPC finnes her.
  2. ^ Playstation 3 : installasjonsinstrukser.
  3. ^ UltraSPARC og UltraSPARC T1 plattformene støttes offisielt kun av tjenerversjonen.
  4. ^ Ubuntu's African Roots (Engelsk). Easy Ubuntu Linux. Besøkt 6. juni 2006.
  5. ^ Edubuntu - Frequently asked questions (Engelsk). Canonical Ltd. Besøkt 15. juli 2006.
  6. ^ a b «Debian is the rock upon which Ubuntu is built» (Engelsk). Canonical Ltd. Besøkt 25. mai 2006.
  7. ^ Ubuntu/Philosophy (Engelsk). Canonical Ltd (25. april 2006). Besøkt 23. juli 2007.
  8. ^ Mark Shuttleworth om binærkompatibilitet (Engelsk). Canonical Ltd. Besøkt 25. april 2006.
  9. ^ Sean Michael Kerner (8. april 2005). internetnews.com Sarge vs. The Hoary Hedgehog? (Engelsk). Besøkt 25. april 2006.
  10. ^ GrumpyGroundhog specification (Engelsk). Canonical Ltd. Besøkt 29. juni 2006.
  11. ^ Mark Shuttleworth. MarkShuttleworth - Ubuntu Wiki (Engelsk). Besøkt 13. juli 2006.
  12. ^ a b c d e Benj. Mako Hill (8. juli 2005). Announcing Launch of ($10m) Ubuntu Foundation (Engelsk). Canonical Ltd. Besøkt 21. april 2007.
  13. ^ Ubuntu Customers (Engelsk). Dell. Besøkt 26. mai 2007.
  14. ^ Gutsy Gibbon - Tribe 5 test release (engelsk). Canonical Ltd. (23. august 2007). Besøkt 14. september 2007.
  15. ^ Mark Shuttleworth (20. oktober 2004). Ubuntu 4.10 released (Engelsk). lwn.net. Besøkt 13. april 2007.
  16. ^ 5.04 Release Notes (Engelsk). Canonical Ltd (8. april 2005). Besøkt 14. april 2007.
  17. ^ Ubuntu 5.10 announcement (Engelsk). Besøkt 11. oktober 2006.
  18. ^ Matt Zimmerman (12. oktober 2005). Ubuntu 5.10 release notes (Engelsk). Besøkt 21. desember 2006.
  19. ^ a b Malcolm Yates (1. juni 2006). Ubuntu 6.06 LTS announcement (Engelsk). Canonical Ltd. Besøkt 21. desember 2006.
  20. ^ Ubuntu Weekly Newsletter: Issue 36. Canonical Ltd (23. april 2007). Besøkt 23. juli 2007. «In The Press»
  21. ^ Matthew Nuzum (26. oktober 2006). Ubuntu 6.10 announcement (Engelsk). Canonical Ltd. Besøkt 26. oktober 2006.
  22. ^ Ubuntu 6.10 release notes (Engelsk). Canonical Ltd (26. oktober 2006). Besøkt 21. desember 2006.
  23. ^ Ubuntu 7.04 announcement (Engelsk). ubuntu-wiki (19. april 2007). Besøkt 6. februar 2007.
  24. ^ IntuitiveNipple (19. juli 2007). GutsyReleaseSchedule (Engelsk). ubuntu-wiki. Besøkt 23. juli 2007.
  25. ^ Mark Shuttleworth (12. april 2007). Introducing the Gutsy Gibbon (Engelsk). Besøkt 6. mai 2007.
  26. ^ Requesting CDs from ShipIt (Engelsk). Besøkt 23. juli 2007.
  27. ^ The Ubuntu Story. Components (Engelsk). Canonical Ltd. Besøkt 16. mars 2006.
  28. ^ The Ubuntu Story. Licensing (Engelsk). Canonical Ltd. Besøkt 29. juni 2006.
  29. ^ UbuntuBackports (Engelsk). ubuntuforums.org. Besøkt 16. mars 2006.
  30. ^ a b c d Ubuntu Home Page (Engelsk). Canonical Ltd. Besøkt 23. juli 2007.
  31. ^ Ubuntu on Dell (Engelsk). Canonical Ltd. Besøkt 23. juli 2007.
  32. ^ www.dell.no/ubuntu
  33. ^ Metapakken: ubuntu-minimal
  34. ^ Metapakken: ubuntu-standard
  35. ^ Metapakken: ubuntu-sounds
  36. ^ Metapakken: ubuntu-desktop
  37. ^ MarkRamm (4. november 2005). DapperStandardBase (Engelsk). ubuntu-wiki. Besøkt 11. juli 2007.
  38. ^ a b Ubuntu maskinvarekrav (Engelsk). Canonical Ltd (1. juni 2006). Besøkt 23. juli 2007.
  39. ^ Metapakken: kubuntu-desktop
  40. ^ Metapakken: xubuntu-desktop
  41. ^ a b c Get Xubuntu (Engelsk). Canonical Ltd.
  42. ^ Metapakken: edubuntu-desktop
  43. ^ Metapakken: edubuntu-menus
  44. ^ Edubuntu GettingStarted (Engelsk). Canonical Ltd. Besøkt 23. juli 2007.
  45. ^ a b c d Ubuntu 6.06 LTS/Downloading and Installing (Engelsk). Canonical Ltd. Besøkt 23. juli 2007.
  46. ^ Metapakken: ubuntustudio-audio
  47. ^ Metapakken: ubuntustudio-audio-plugins
  48. ^ Metapakken: ubuntustudio-graphics
  49. ^ Metapakken: ubuntustudio-video<;/ref> fra Universe og ubuntustudio-desktop<ref>Metapakken: [http://www.ubuntustudio.org ubuntustudio-desktop]</li> <li id="cite_note-49">'''[[#cite_ref-49|^]]''' Distrowatchs [http://www.distrowatch.org hjemmeside]</li> <li id="cite_note-50">'''[[#cite_ref-50|^]]''' {{Kilde www | språk = Engelsk | tittel = DistroWatch: Linux Distribution Popularity | url = http://distrowatch.com/stats.php?section=popularity | utgiver = DistroWatch | forfatter = | utgivelsesdato = | besøksdato = [[27. mai]] [[2006]] }}</li> <li id="cite_note-51">'''[[#cite_ref-51|^]]''' {{Kilde www | språk = Engelsk | tittel = LinuxWorld Expo UK 2005 | url = http://www.linux-magazine.com/issue/61/Linuxworld_London_UK_2005.pdf | utgiver = Linux-Magazine | forfatter = | utgivelsesdato = | besøksdato = [[9. mai]] [[2006]] | format = PDF }}</li> <li id="cite_note-52">'''[[#cite_ref-52|^]]''' {{Kilde www | språk = Engelsk | tittel = Ubuntu - A New Approach to Desktop Linux | url = http://www.reviewlinux.com/index.php/?m=show&id=39 | utgiver = ReviewLinux.com | forfatter = | utgivelsesdato = | besøksdato = [[9. september]] [[2006]] }}</li> <li id="cite_note-53">'''[[#cite_ref-53|^]]''' {{Kilde www | språk = Engelsk | tittel = Linux in Government: Linux Desktop Reviews, Part 6 - Ubuntu | url = http://www.linuxjournal.com/article/8253 | utgiver = LinuxJournal | forfatter = Tom Adelstein | utgivelsesdato = [[19. april]] [[2005]] | besøksdato = [[9. mai]] [[2006]] }}</li> <li id="cite_note-54">'''[[#cite_ref-54|^]]''' {{Kilde www | språk = Engelsk | tittel = Linux: Ubuntu Founder On Desktop Innovation | url = http://redherring.com/article.aspx?a=20497 | utgiver = RedHerring | forfatter = Falguni Bhuta | utgivelsesdato = [[29. desember]] [[2006]] | besøksdato = [[23. juli]] [[2007]] | Kommentar = krever registrering }}</li> <li id="cite_note-55">'''[[#cite_ref-55|^]]''' {{Kilde www | språk = Engelsk | tittel = Ubuntuservers victim of Feisty poplarity | url = http://spreadubuntu.co.uk/node/14 | utgiver = spreadubuntu.co.uk | forfatter = «Robster» | utgivelsesdato = [[21. april]] [[2007]] | besøksdato = [[23. juli]] [[2007]]}}</li> <li id="cite_note-56">'''[[#cite_ref-56|^]]''' {{Kilde www | språk = Engelsk | tittel = «Ubuntu is more interesting than boobs!» | url = http://finnmetal.com/blog/?p=8 | utgiver = Caffeine overdose | forfatter = | utgivelsesdato = [[17. august]] [[2006]] | besøksdato = [[23. juli]] [[2007]] }}</li> <li id="cite_note-57">'''[[#cite_ref-57|^]]''' {{Kilde www | språk = Engelsk | tittel = Michael Dell's Linux choice? Ubuntu | url = http://www.desktoplinux.com/news/NS5149877302.html | utgiver = desktoplinux.com | forfatter = Steven J. Vaughan-Nichols | utgivelsesdato = [[18. april]] [[2007]] | besøksdato = [[23. juli]] [[2007]] }}</li> <li id="cite_note-58">'''[[#cite_ref-58|^]]''' {{Kilde www | språk = Engelsk | tittel = Google Calendar adds free/busy scheduling | url = http://ianmurdock.com/?p=419 | forfatter = Ian Murdock | utgivelsesdato = [[26. februar]] [[2007]] | besøksdato = [[23. juli]] [[2007]] }}</li> <li id="cite_note-59">'''[[#cite_ref-59|^]]''' {{Kilde www | språk = Engelsk | tittel = French Parliament Will Switch from Microsoft to Ubuntu | url = http://news.softpedia.com/news/French-Parliament-Will-Switch-from-Microsoft-to-Ubuntu-49186.shtml | utgiver = Softpedia | forfatter = Marius Nestor | utgivelsesdato = [[12. mars]] [[2007]] | besøksdato = [[23. juli]] [[2007]] }}</li></ol></ref>

[rediger] Eksterne ressurser

Ubuntu-baserte distribusjoner og derivater

Canonical-støttede: Ubuntu • Edubuntu • Gobuntu • Kubuntu • Studio • Xubuntu

Eksterne: Christian Edition • Copland • Elbuntu • Fluxbuntu • Freespire • Linspire • gNewSense • Gnoppix • Guadalinex • Ichthux • ImpiLinux • Linux Mint • LinuxTLE • Lite • MEPIS • Molinux • Mythbuntu • Nexenta OS • nUbuntu • Symphony OS

Debian | Fedora | Gentoo | Knoppix | Linspire | Mandriva | MEPIS | Skolelinux | Slackware | SUSE | Ubuntu

Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Ubuntu»
Personlige verktøy