US Open Championship 2006

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hovedinngangen til Winged Foot, arena for US Open 2006

US Open Championship 2006 var den 106. utgaven av US Open Championship, en av de fire store turneringene i golf, og ble vunnet av Geoff Ogilvy fra Australia. Turneringen fant sted på Winged Foot Golf Club i den amerikanske delstaten New York 15.18. juni 2006. Tittelforsvarer var Michael Campbell fra New Zealand. Banen spilte par 70.

Dette var den første turneringen for verdensener Tiger Woods siden The Masters i begynnelsen av april. Woods hadde en pause fra PGA-touren på grunn av faren Earl Woods' bortgang. Det var ventet at han ville delta i The Memorial Tournament, men Woods droppet også denne turneringen. Han gikk en treningsrunde på Winged Foot lørdag 27. mai med sin golfsvingtrener.

Den yngste spilleren som deltok var den 15 år gamle amatøren Tadd Fujikawa som spilte kvalifisering på Hawaii. Eldstemann var 57 år gamle Allen Doyle, som spiller på Champions Tour og som vant fjorårets US Senior Open.

Førstepremien var 1 225 000 dollar fra premiepotten på 6,8 millioner dollar. I tillegg blir vinneren direktekvalifisert til US Open de neste ti årene, får spillerett på PGA-touren de neste fem årene og blir invitert til de neste fem utgavene av The Masters, The Open, The Players og PGA-mesterskapet.

Kvalifisering[rediger | rediger kilde]

Andre del av kvalifisering til US Open 2006 ble arrangert følgende steder:

  • Lake Merced Golf Club, Daly City, California
  • Columbine Golf Club, Littleton, Colorado
  • Poipu Bay Golf Club, Koloa, Hawaii
  • St. Charles Country Club, St. Charles, Illinois
  • Woodmont Country Club, Rockville, Maryland
  • Canoe Brook Country Club, Summit, New Jersey
  • Brookside Golf and Country Club, Columbus, Ohio
  • Double Eagle Golf Club, Columbus, Ohio
  • Emerald Valley Golf Club, Creswell, Oregon
  • Lakeside Country Club, Houston, Texas
  • Old Memorial Golf Club, Tampa, Florida
  • Ansley Golf Club, Atlanta, Georgia
  • Fox Run Golf Club, St. Louis, Missouri
Utenfor USA

16-årige Michelle Wie forsøkte å kvalifisere seg som første damespiller noensinne, men mislyktes. Andre som mislyktes var engelskmannen Justin Rose, amerikanerne John Daly og Bob Tway, sydafrikaneren Trevor Immelman, australierne Aaron Baddeley og Peter Lonard, svensken Jesper Parnevik og nordmannen Henrik Bjørnstad.

Starttider[rediger | rediger kilde]

Utvalg av grupperinger og starttider for første og annen runde (15. og 16. juni). (Alle tider UTC.)

Starter på hull 1 torsdag, hull 10 fredag
Starter på hull 10 torsdag, hull 1 fredag

Høydepunkter[rediger | rediger kilde]

Første runde[rediger | rediger kilde]

Turneringen begynte på en dag med kjølig vind. Andrew Svoboda, som er medlem av Winged Foot og har vunnet klubbmesterskapet fire ganger, slo første slag ut i høyre rough. Han chippet inn på fairwayen og deretter på greenen for en to-putt og bogey. Som vanlig var det ingen som ventet lave scorer, i dette som av mange regnes som golfsportens største utfordring. Winged Foot betones av sterkt skrånende greener, de fleste med vinkel nedover fra bakkanten til fronten.

Etter tre hull var Tiger Woods allerede tre over par. Siste seks hull spilte han imidlertid én under par, og endte dermed på 76, hans verste start i en major noensinne.

Med en score på 69 (-1) ble Colin Montgomerie den eneste spilleren under par på første runde. Det var den tøffeste starten i US Open siden 1986 på Shinnecock Hills, da ingen spillere kom under par. 22 spillere brukte 80 eller flere slag, og 35 spillere – inkludert tittelforsvarer Michael Campbell – fikk ikke en eneste birdie.

Phil Mickelson, vinneren av The Masters, sesongens første major, åpnet med 70 slag.

Andre runde[rediger | rediger kilde]

Etter andre runde leder Steve Stricker fra USA (70-69), som eneste spiller under par etter to runder. Cutten gikk på +9, og 63 spillere gikk dermed videre. Montgomerie er ett slag bak på annenplass; Geoff Ogilvy og Kenneth Ferrie på delt tredje.

Tiger Woods endte på 76 slag også andre dag og fikk en tidlig helg med 12 over par. Dette er første gang Woods har misset cutten i en major-turnering som profesjonell golfspiller. Tittelforsvarer Michael Campbell (75-77) misset også cutten.

Tidligere verdensener David Duval, som ikke har vunnet siden The Open i 2001, gjorde sin beste runde på lang tid (77-68) og ligger på delt 14. plass før tredje runde. Mickelson (70-73) ligger på delt 7. plass, mens Singh (71-74) er på delt 14. plass. Ingen amatører klarte cutten.

Tredje runde[rediger | rediger kilde]

I golfturneringer er tredje runde kjent som «moving day» – flyttedagen – og i denne turneringen var det flere av favorittene som brukte runden til å posisjonere seg. Phil Mickelson lå etter en 69-runde på førsteplass sammen med Kenneth Ferrie, mens Vijay Singh klatret til delt 4. plass sammen med Steve Stricker, Colin Montgomerie og Ian Poulter. Geoff Ogilvy hadde tredjeplassen alene.

De eneste som brøt par denne runden var Mickelson og japaneren Ryuji Imada (76-73-69). Fem spilte på par. Svenske Peter Hedblom (72-74-71) gjorde hole in one på hull 3 og lå på delt 11. plass. Rundens vanskeligste hull var det attende, med par 4 og et gjennomsnitt på 4,698 slag (31,7% greens in regulation). Det letteste var hull 5, med par 5 og 4,460 slag i gjennomsnitt (90,5% greens in regulation).

Fjerde runde[rediger | rediger kilde]

Siste runde ble svært dramatisk. Mickelson og Ferrie gikk i lederballen, med Ian Poulter og Geoff Ogilvy rett foran. Montgomerie lå lenge an til å få sin første major-seier, men valgte feil kølle på innspillet på hull 18 og tre-puttet for dobbelbogey. Mickelson trengte dermed kun par for å vinne mesterskapet, men også han endte opp med dobbelbogey på 18. Ogilvy, som ledet i klubbhuset, stakk dermed av med sin første major-tittel. Fire spillere brøt par denne runden: David Howell, Paul Casey, Nick O'Hern og Jeff Sluman, alle med 69. Det vanskeligste hullet var det åttende (par 4, gjennomsnittlig 4,492 slag, 39,7% GIR), og det letteste var hull 5 (par 5, gj.snitt 4,603, 93,7% GIR).

Resultater[rediger | rediger kilde]

# Spiller Land R1 R2 R3 R4 Tot. Premie
1 Geoff Ogilvy Australia 71 70 72 72 285 $ 1 225 000
2 Jim Furyk USA 70 72 74 70 286 $ 501 249
Colin Montgomerie Skottland 69 71 75 71 286 $ 501 249
Phil Mickelson USA 70 73 69 74 286 $ 501 249
5 Padraig Harrington Irland 73 69 74 71 287 $ 255 642
6 Nick O'Hern Australia 75 70 74 69 288 $ 183 255
Jeff Sluman USA 74 73 72 69 288 $ 183 255
Mike Weir Canada 71 74 71 72 288 $ 183 255
Steve Stricker USA 70 69 76 73 288 $ 183 255
Vijay Singh Fiji 71 74 70 73 288 $ 183 255
Kenneth Ferrie England 71 70 71 76 288 $ 183 255
12 Ryuji Imada Japan 76 73 69 71 289 $ 131 670
Luke Donald England 78 69 70 72 289 $ 131 670
Ian Poulter England 74 71 70 74 289 $ 131 670
15 Paul Casey England 77 72 72 69 290 $ 116 735
16 David Howell England 70 78 74 69 291 $ 99 417
David Duval USA 77 68 75 71 291 $ 99 417
Miguel Angel Jiménez Spania 70 75 74 72 291 $ 99 417
Robert Allenby Australia 73 74 72 72 291 $ 99 417
Arron Oberholser USA 75 68 74 74 291 $ 99 417
21 José María Olazábal Spania 75 73 73 71 292 $ 74 252
Tom Pernice jr. USA 79 70 72 71 292 $ 74 252
Adam Scott Australia 72 76 70 74 292 $ 74 252
Peter Hedblom Sverige 72 74 71 75 292 $ 74 252
Trevor Immelman Sør-Afrika 76 71 70 75 292 $ 74 252
26 Sean O'Hair USA 76 72 74 71 293 $ 52 341
Ernie Els Sør-Afrika 74 73 74 72 293 $ 52 341
Ángel Cabrera Argentina 74 73 74 72 293 $ 52 341
Ted Purdy USA 78 71 71 73 293 $ 52 341
Henrik Stenson Sverige 75 71 73 74 293 $ 52 341
Craig Barlow USA 72 75 72 74 293 $ 52 341
# Spiller Land R1 R2 R3 R4 Tot. Premie
32 Rod Pampling Australia 73 75 75 71 294 $ 41 912
Woody Austin USA 72 76 72 74 294 $ 41 912
Scott Hend Australia 72 72 75 75 294 $ 41 912
Steve Jones USA 74 74 71 75 294 $ 41 912
Bart Bryant USA 72 72 73 77 294 $ 41 912
37 Stewart Cink USA 75 71 77 72 295 $ 36 647
Jay Haas USA 75 72 74 74 295 $ 36 647
Charles Howell III USA 77 71 73 74 295 $ 36 647
40 Stephen Gangluff USA 76 73 77 70 296 $ 29 459
Tommy Armour III USA 79 70 74 73 296 $ 29 459
John Cook USA 71 78 74 73 296 $ 29 459
Jason Dufner USA 72 71 78 75 296 $ 29 459
Lee Williams USA 75 73 73 75 296 $ 29 459
Bo Van Pelt USA 72 75 73 76 296 $ 29 459
Fred Funk USA 71 75 73 77 296 $ 29 459
Chad Collins USA 76 71 72 77 296 $ 29 459
48 Charley Hoffman USA 76 70 78 73 297 $ 20 482
Charl Schwartzel Sør-Afrika 74 72 76 75 297 $ 20 482
J.B. Holmes USA 74 73 75 75 297 $ 20 482
Kent Jones USA 73 74 73 77 297 $ 20 482
Phillip Archer England 72 72 75 78 297 $ 20 482
Thomas Bjørn Danmark 72 74 73 78 297 $ 20 482
Graeme McDowell Nord-Irland 71 72 75 79 297 $ 20 482
Fred Couples USA 73 74 71 79 297 $ 20 482
56 Darren Clarke Nord-Irland 73 72 79 74 298 $ 18 031
57 Ben Curtis USA 78 71 77 73 299 $ 17 614
58 Kenny Perry USA 77 71 79 74 301 $ 17 281
59 Jeev Milkha Singh India 73 76 77 76 302 $ 16 676
Camilo Villegas Colombia 74 72 79 77 302 $ 16 676
Skip Kendall USA 73 75 76 78 302 $ 16 676
62 Ben Crane USA 77 72 74 80 303 $ 16 126
63 Tim Herron USA 73 76 79 77 305 $ 15 836

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Profesjonell golf - Verdensranking - Order of Merit - Golfens æresgalleri - FedEx Cup Golfballmini.jpg

Profesjonelle tourer
PGA-touren | Europatouren | LPGA-touren | Ladies European Tour | Web.com Tour | Challenge-touren | Champions Tour | European Seniors Tour | Asiatouren | Canadatouren | Sunshine Tour | PGA Tour of Australasia | Tour de las Americas

Major-turneringer
Herrer: The Masters | US Open | The Open | PGA Ch'shipDamer: Kraft Nabisco Ch'ship | US Women's Open | LPGA Ch'ship | Women's British Open | Evian Masters

Organisasjoner
NGF | USGA | EGA | R&A | The PGA | USPGA | PGA Norge | LPGA | PGA TOUR | PGA European Tour

´´ Golf: Hovedartikkel · Portal · Kategori