USS «Liberty»
| USS «Liberty» | |||
|---|---|---|---|
_underway_in_Chesapeake_Bay_on_29_July_1967_(K-39927).jpg) USS «Liberty» | |||
| Karriere | |||
| Land | USA | ||
| Flaggstat | USA | ||
| Skipstype | etteretningsskip | ||
| Nummer | AG-168, reklassifisert som AGTR-5 i 1964 | ||
| Klasse | Belmot-klasse | ||
| Bygget | 1. des. 1964 ved | ||
| Kjølstrekking | 23. februar 1945 | ||
| Overtatt | 4. mai 1945 | ||
| Operativ | 1. desember 1964 | ||
| Ut av tjeneste | 1. juni 1968 | ||
| Skjebne | Angrepet av Israelske styrker 8. juni 1967. Strøket fra NVR 1. juni 1970 | ||
| Tekniske data | |||
| Deplasement | 7725 tonn | ||
| Lengde | 139 m | ||
| Bredde | 18,9 m | ||
| Dypgående | 7 meter | ||
| Rekkevidde | 12 500 nm ved 12 knop | ||
| Bestykning | 4 x 12,7 mm mitraljøser | ||
_on_8_June_1967_(USN_1123118).jpg)
USS «Liberty» var et Belmot-klasse etterretningsskip. Hun ble bygget i 1945 som et handelsfartøy med navnet «Simmons Victory». Skipet fortsatte i handelsfart frem til 1958, da det ble en del av reserveflåten i det nasjonale forsvaret i USA. I 1963 fikk skipet navnet USS «Liberty» og ble klasset som AG-168. Fartøyet gikk inn i tjeneste i desember 1964. I februar 1965 ble skipet utstyrt som etterretningsfartøy i Norfolk, Virginia. I juni 1965 opererte skipet på vestkysten av Afrika og i 1967 i Middelhavet.
Det israelske angrepet[rediger | rediger kilde]
Den 8. juni, mens skipet befant seg i internasjonalt farvann utenfor Sinai, ble det utsatt for et angrep med bomber, raketter og maskingevær fra israelske krigsfly. En halv time senere ble det delvis brennende skipet angrepet av tre israelske motortorpedobåter. En torpedo lagde et stort hull på styrbord side.
34 amerikanske soldater drept og nesten 170 såret i de to angrepene. På grunn av det nære forholdet mellom USA og Israel ble opplysingene om alle drepte og sårede dysset ned. Overlevende besetningsmedlemmer, som tidligere generalstabssjef under president Richard Nixon, admiral Thomas Moorer, samt mange vestlige observatører, mente at angrepet var planlagt og at Israel visste at skipet var amerikansk. Mange av de som var i tjeneste om bord på USS «Liberty» følte seg sveket av de amerikanske myndighetene. Først i 1991 fikk veteranene en oppreisning.[1] Den 8. juni 1991 proklamerte Bill Clinton datoen som en minnedag for de som var ombord i skipet den 8. juni 1967.
Overlevende veteraner lagde på slutten av 1990-tallet en hjemmeside der de belyste det israelske angrepet og de politiske uttalelsene om hendelsen.[2]
Forløp[rediger | rediger kilde]
USS «Liberty» var blitt ombygd til et overvåkningsskip og utstyrt med det nyeste utstyret. Bla. TRSSCOMM, et system som leverte informasjon direkte til Washington. Liberty hadde seilt til Sinai-området for å overvåke partene i den tredje arabisk-israelske (seksdagerskrigen) krigen som involverte Israel, Jordan, Syria og Egypt.
- Kl 8:00, 8. juni 1967, kom seks israelske overvåkningsfly som fløy over USS «Liberty», som bar et stort amerikansk flagg. Kl 14:00 (6 timer senere) kom en bølge med lavtflyvende israelske jetjagere og bombefly (Mystere og Mirage-III) som gjentatte ganger angrep USS Liberty med raketter, napalm og kanoner. Angrepet varte i 20 minutter og skipet begynte å ta fyr. Åtte av mannskapet lå døde og over 100 var alvorlig skadet, inkludert kommandør William McGonagle.
- Kl 14:24, angrep tre israelske motortorpedobåter det brennende skipet med 20mm og 40mm kanoner. Kl 14:31 klarte de å ødelegge den delen av skipet hvor overvåkningsutstyret lå. Ytterligere 25 amerikanere ble drept.
- Israelske torpedobåter sirklet rundt den brennende USS Liberty og skjøt på mannskapet. Kl 15:15 ble mannskapet beordret til å forlate skipet. De israelske krigsskipene nærmet seg og begynte å skyte med maskingevær mot livbåtene, og to av dem ble senket. Mens amerikanske soldater ble angrepet, ble fly sendt fra US 6th Fleet i retning USS Liberty tilbakekalt. Flyene kom rett fra en taktisk øvelse og var derfor bestykket med atomvåpen, amerikanerne fryktet at angriperne var sovjetiske og ønsket ikke å risikere eskalering med atomvåpen.
- En time etter angrepet forlot de israelske krigsskipene USS «Liberty».
Det israelske angrepet kostet 34 amerikanske sjømenn livet og såret 171 (av et mannskap på 297), det verste enkeltstående tap som den amerikanske marine hadde hatt siden andre verdenskrig. Mindre enn en time etter angrepet fortalte Israel at deres styrker hadde begått en tragisk feil. Senere sa israelske myndigheter at de trodde at USS Liberty var en egyptisk hestetransport. US Secretary of State, Dean Rusk, og leder for Joint Chiefs of Staff, admiral Thomas Moorer, insisterte derimot på at det israelske angrepet var med fullt overlegg og hadde som hensikt å senke Liberty. Det samme konkluderte tre rapporter fra CIA; en av rapportene påsto at angrepet var under direkte ordre fra Israels forsvarsminister, Moshe Dayan.[3]
Annet[rediger | rediger kilde]
I 2002 lagde BBC en dokumentarfilm om hendelsen, kalt USS «Liberty» Dead in the water.[4]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «USS Liberty». Arkivert fra originalen 14. mai 2006. Besøkt 23. april 2006.
- ^ «Wayback Machine». web.archive.org. Besøkt 25. mai 2021.
- ^ 'The USS Liberty': America's Most Shameful Secret Arkivert 5. april 2007 hos Wayback Machine.
- ^ Dead in the Water Arkivert 18. juli 2011 hos Wayback Machine. BBC