USS «Nautilus» (SSN-571)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

USS «Nautilus» (SSN-571)
«Nautilus» etter sin pensjonering, på vei til sin endelig opplagsplass 8. mai 2002, etter å ha blitt preservert av Electric Boat Corporation.
Karriere
Type:	Angrepsubåt
Kjølstrekking:	14. juni 1952
Sjøsatt:	21. januar 1954
Overtatt:	30. september 1954
Skjebne:	Ble marinemuseum
Tekniske data
Deplasement:	2980 tons light, 3520 tons full, 540 tons dead
Lengde:	97,5 m
Bredde:	8,5 m
Dyptgående:	7,9 m
Framdrift:	S2W reactor, en trykksatt vannreaktor
Bestykning:	6 torpedo-rør
Mannskap:	13 offiserer, 92 soldater

USS «Nautilus» (SSN-571) var verdens første operasjonelle atomdreven ubåt, og den aller første ubåt som passerte neddykket under Nordpolen.

I juli 1951 autoriserte Kongressen byggingen av en atomdreven ubåt for US Navy, som ble planlagt og personlig overvåket av Admiral Hyman G. Rickover. 12. desember 1951 annonserte marinedepartementet at ubåten ville få navnet «Nautilus» — det sjette amerikanske marineskipet med det navnet, og det ville ha nummeret SSN-571.

«Nautilus» ble påbegynt hos General Dynamics Electric Boat Division i Groton, Connecticut 14. juni 1952. Tilstede ved markeringen var bl.a. president Harry S. Truman. Hun ble døpt og sjøsatt 21. januar 1954 av Mamie Eisenhower, konen til Trumans etterfølger Dwight D. Eisenhower. «Nautilus» ble overtatt av marinen 30. september 1954, under ledelse av Commander Eugene P. Wilkinson, USN.

«Nautilus» ble drevet av en S2W reactor, en trykksatt vannreaktor produsert for Marinen av Westinghouse Electric Corporation.

Innhold 1 «Underveis på atomkraft» 1.1 Operasjon Sunshine - Under Nordpolen 1.2 Operasjonell historie 2 Priser og utmerkelser 2.1 Presidential Unit Citation 3 Museum 4 Referanser 5 Eksterne lenker

[rediger] «Underveis på atomkraft»

Etter å ha blitt overtatt av Marinen, forble «Nautilus» ved kai for videre monteringsarbeider og tester. Kl 1100 17. januar 1955 dro så hun til sjøs for første gang, og signaliserte den historiske meldingen: «Underway on nuclear power.» 10. mai, reiste hun sørover for en test. Neddykket, seilte hun 2 100 km (1 100 nautiske mil) fra New London til San Juan, Puerto Rico og dekket 2 223 km (1 200 nmi) på mindre enn 90 timer. På den tiden var dette den lengste neddykket reisen noensinne gjort av en ubåt, og i den høyeste fart (for minst en time) noen sinne.

Fra 1955 til 1957 fortsatte «Nautilus» å bli brukt for å undersøke effektene av økt neddykket hastighet og utholdenhet. Forbedringene gjorde fremgangen i anti-ubåtkrigføring oppnådd under 2. verdenskrig nesten utdatert. Radar og anti-ubåt-fly, som hadde vist seg effektive i å bekjempte fiendtlige ubåteer under krigen, viste seg å være ineffektive mot en farkost som kunne forflytte seg raskt vekk fra område, endre dybde raskt og som kunne forbli neddykket i en svært lang periode.

4. februar 1957 logget «Nautilus» sin 60 000'ende nautiske mil (111 120 km), og oppnådde dermed samme lengden som ubåten «Nautilus» beskrevet i Jules Vernes roman Twenty Thousand Leagues Under The Sea. I mai, reiste hun til Stillehavskysten for å delta i en flåteøvelse, operasjon «Home Run», med kjente enheter av Stillehavsflåten med tilsvarende styrker som atomdrevne ubåter.

«Nautilus» returnerte til New London, Connecticut, 21. juli og reiste igjen 19. august for hennes første reise på 2 226 km (1 202 nmi), som også brakte henne under den arktiske polarisen. Etter det, reiste hun videre til det østlige Atlanterhav, for å delta i en NATO-øvelse og å gjennomføre en reise til forskjellige britiske og franske havner, der hun ble inspisert av forsvarspersonell fra disse landene. Hun returnerte tilbake til New London 28. oktober, der hun gjennomgikk vedlikehold, for så å returnere til vanlige kystoperasjoner fram til våren.

[rediger] Operasjon Sunshine - Under Nordpolen

25. april 1958 seilte hun igjen for vestkysten, denne gangen kommandert av Commander William Anderson, USN. Hun stoppet ved San Diego, California, San Francisco, California og Seattle, Washington, der hun begynte sin historiske reise under Nordpolen, Operasjon Sunshine, da hun forlot havn 9. juni. Ti dager senere kom hun til Chukchi Sjøen, men måtte snu på grunn av dyptliggende is i de grunne områdene der. 28. juni ankom hun til Pearl Harbor for å vente på bedre forhold. 23. juli var venteperioden over, og hun satte kursen nordover. Hun dykket ned i Barrow Sea Valley på 1. august og 3. august, klokken 2315 (EDST) ble hun det første skip (neddykket eller overflate) som nådde den geografiske Nordpolen. Fra Nordpolen fortsatte hun videre og etter 96 timer og 2 945 km (1 590 nmi) under isen, gikk hun opp til overflaten nordøst av Grønland, etter å ha gjennomført den første suksessfulle neddykkede reisen over Nordpolen. De tekniske detaljene på ferden ble planlagt av vitenskapsfolk fra Naval Electronics Laboratory, inklusive Dr. Waldo Lyon som var med «Nautilus» som sjefs-forsker og is-pilot.

Navigasjon under den arktiske isen var vanskelig. Når en passerte 85 grader nord, ble både magnetiske kompass og normal gyrokompass unøyaktige. Et spesielt gyrokompass bygd av Sperry Rand ble installert like før reisen tok til. Der var en fare for at ubåten ville miste retningen under isen og at mannskapet måtte spille «rullett med lengdegradene». Commander Anderson hadde tenkt å bruke torpedoer for å sprenge et hull i isen, hvis ubåten måtte gå til overflaten. Før reise, var der bare nok pusteapparat ombord til å berge 1/3 av mannaskapet hvis ubåten ble fyllt med røyk.^{[trenger referanse]}

Som nevnt overfor, var den mest vanskelige delen av reisen i Bering Stredet. Isen rakk så dypt ned som 60 feet under havnivået. Under det første forsøket på å passere der, var det ikke nok plass til at ubåten kunne passere mellom isen og bunnen. Under det andre forsøket som lyktes, passerte ubåten gjennom en kjent kanal nær til Alaska (dette var ikke det førstevalget gjennom Bering Stredet da ubåten ville unngå å bli oppdaget).

Reisen under isen var en viktig moralsk støtte til amerikanerene, da Sovjetunionen hadde nylig skutt opp satellitten Sputnik, men de hadde ingen atomdreven ubåt. Under en tale som fortalte om reisen til «Nautilus», sa presidenten at en dag kunne atomdrevne frak-ubåter bruke den ruten for handel.^[1]

Hun fortsatte fra Grønland til Isle of Portland i England, og fikk der the Presidential Unit Citation, den første utdelt i fredstid, fra den amerikanske ambassadøren J H Whitney, og satte så ut på en vestlig kurs som førte henne til New London 29. oktober. For resten av året, opererte hun ut fra hjemhavnen i New London, Connecticut.

[rediger] Operasjonell historie

Etter marineøvelser tidlig i 1959, gikk «Nautilus» til Portsmouth Naval Shipyard i Kittery, Maine, for hennes første komplette overhaling 28. mai 1959 til 15. august 1960. Oppgraderingen ble fulgt av ny trening og 24. oktober forlot hun New London for hennes første utplassering i Sixth Fleet i Middelhavet, og returnerte til hjemmehavnen først 16. desember.

«Nautilus» opererte i Atlanterhavet, og gjennomførte tester for forbedring av ASW-våpen, deltok i NATO-øvelser, og deltok høsten 1962 i marineblokaden av Cuba, før hun reiste østover for et to måneder langt opphold i Middelhavet i august 1963. Etter å ha returnert, deltok hun i flere marineøvelser, før hun gikk i dokk ved Portsmouth Naval Shipyard for sin andre større overhaling 17. januar 1964.

2. mai 1966, returnerte «Nautilus» til sin hjemhavn for å fortsette operasjoner i Atlanterhavs-flåten, og logget iløpet av våren sin 300 000ende mile (555 600 km). I det neste 1 og et kvart år gjennomførte hun spesielle operasjoner for ComSubLant og så i august 1967, returnerte båten til Portsmouth, for enda et års opphold, der hun gjennomførte øvelser utenfor den østlige kysten av USA. Hun returnerte til New London i desember 1968.

Våren 1979 seilte «Nautilus» fra Groton, Connecticut på sin aller siste reise. Hun nådde Mare Island Naval Shipyard i Vallejo, California 26. mai 1979 — hennes siste seilende dag. Hun ble tatt ut av tjeneste og strøket fra marineregisteret 3. mars 1980.

[rediger] Priser og utmerkelser

[rediger] Presidential Unit Citation

For outstanding achievement in completing the first voyage in history across the top of the world, by cruising under the Arctic ice cap from the Bering Strait to the Greenland Sea.

During the period 22 July 1958 to 5 August 1958, U.S.S. NAUTILUS, the world's first atomic powered ship, added to her list of historic achievements by crossing the Arctic Ocean from the Bering Sea to the Greenland Sea, passing submerged beneath the geographic North Pole. This voyage opens the possibility of a new commercial seaway, a Northwest Passage, between the major oceans of the world. Nuclear powered cargo submarines may, in the future, use this route to the advantage of world trade.

The skill, professional competency and courage of the officers and crew of NAUTILUS were in keeping with the highest traditions of the Armed Forces of the United States and the pioneering spirit which has always characterized our country.^[2]

For å markere den første neddykkede ferd under Nordpolen, kunne alle som var mannskap ombord på «Nautilus», som foretok reisen, bruke merket med en Presidential Unit Citation med en spesiell merke i form av en gull-dekket bokstaven N.^[3]

[rediger] Museum

«Nautilus» ble designert som et National Historic Landmark av det amerikanske innenriksdepartementet 20. mai 1982.^[4],^[5],^[6]

Hun fikk tittelen som det offisielle skipet til staten Connecticut i 1983.^[7] Etter en omfattende oppussing ved Mare Island Naval Shipyard, ble Nautilus tauet tilbake til Groton, Connecticut, der hun ankom 6. juli 1985.

«Nautilus» er nå et museum for ubåt-historie, etter å ha gjennomgått en fem måneder lang forberedelse i 2002, ved Electric Boat sin divisjon av General Dynamics, til en kostnad av omtrent $4.7 million. Det historiske skipet «Nautilus» tiltrekker seg ca 250 000 besøkende hvert år til sin kaiplass nær Naval Submarine Base New London, ved U.S. Navy Submarine Force Museum and Library i Groton.

«Nautilus» feiret sitt 50 års jubileum 30. september 2004 med en seremoni som inkluderte en tale fra Vice Admiral Eugene P Wilkinson, den første sjefen for «Nautilus», og en utnevnelse av skipet som en National Nuclear Landmark.

Besøkende kan gå igjennom ubåten, med ledelse fra et automatisk tur-system.

[rediger] Referanser

[rediger] Eksterne lenker

• US Navy Submarine Force Museum: Official home of USS Nautilus
• Nautilus Alumni Association : Information for former Nautilus crewmembers
• USS Nautilus Photos on board the Nuclear Submarine USS Nautilus in Groton, CT
• HNSA Ship Page: USS Nautilus