USAs minister for utenriksanliggender

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

USAs minister for utenriksanliggender (engelsk: United States Secretary of Foreign Affairs) var et embede som eksisterte i USAs regjering fra 10. januar 1781 til 15. september 1789.

Konføderasjonens artikler fra 15. november 1777, ga konføderasjonens kongress muligheten til å velge «slike komitéer og sivile embeder som måtte være nødvendig for å styre de generelle forhold i De Forente Stater.»

Den 10. januar 1780 opprettet konføderasjonens kongress departementet for utenriksanliggender (Department of Foreign Affairs).[1] Den 10. august 1781 valgte deretter kongressen Robert R. Livingston, en delegat fra New York, som den første minister for utenriksanliggender. Livingston var ikke istand til å tiltre før den 20. oktober 1781. Han satt i embedet frem til 4. juni 1783, da han ble erstattet av diplomaten og juristen John Jay.

John Jay satt i embedet frem til 4. mars 1789, da USAs grunnlov trådte i kraft.

Embedet ble gjenopprettet av George Washington den 27. juli 1789. Fra 27. juli til 15. september 1789 var derfor John Jay, fungerende minister for utenriksanliggender.

Den 15. september 1789 ble dette embedet erstattet av USAs utenriksminister. John Jay fortsatte som fungerende utenriksmininister fra 15. september 1789 til 22. mars 1790, da Thomas Jefferson overtok som den første utnevnte utenriksministeren.

Referanser[rediger | rediger kilde]