UNMIS

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
De tre Darfur-provinsene

United Nations Mission In Sudan (UNMIS) er FNs bidrag for å sikre humanitær bistand for å støtte opp om fredsavtalen som ble undertegnet 9. januar 2005 mellom Sudans regjering og Sør-Sudans frigjøringshær. UNMIS ble opprettet gjennom FNs sikkerhetsråds resolusjon 1590 den 24. mars 2005, fordi sikkerhetsrådet anså at situasjonen i Darfur kunne representere en trussel mot fred og internasjonal sikkerhet.

Den norske regjeringen bestemte 15. desember 2005 å sende en styrke på rundt 200 norske soldater i løpet av 2006. Dette er soldater som vil bli rekruttert fra Garden, Telemark bataljon og Heimevernet, og de vil inngå i en felles nordisk styrke med svenske og danske soldater.[trenger oppdatering]

Sikkerhetsrådet avsluttet 11. juli 2011 mandatet UNMIS, etter at Sør-Sudan oppnådde selvstendighet. Det ble samtidig opprettet to etterfølgeroperasjoner, én for det omstridte området Abyei, UNISFA, og én for Sør-Sudan, UNMISS.

Fakta[rediger | rediger kilde]

I følge FN sine faktasider:

  • Operasjonsområde : Sudan
  • Hovedkvarter : Khartoum, Sudan
  • Tidsrom : Mars 2005 til dags dato
  • Special Representative of the Secretary-General – SRSG og Head of Mission: Jan Pronk (Nederland)
  • Deputy Special Representative of the Secretary-General – deputy SRSG: Taye-Brook Zerihoun (Etiopia)
  • Deputy Special Representative of the Secretary-General: Manuel Aranda da Silva (Mosambik)
  • Force Commander: Generalmajor Fazle Elahi Akbar (Bangladesh)
  • Police Commissioner: Glenn Gilbertson (Storbritannia)
  • Deputy Force Commander: Brigadegeneral Mitchell (Canada)

Styrkene[rediger | rediger kilde]

Opp til 10 000 militært personell, inkludert omtrent 750 militære observatører; i tillegg 715 sivilt politi, 1018 internasjonale sivile medarbeidere, 2263 lokale medarbeidere og 214 FN-frivillige.

Soldatene fordeles i seks forskjellige sektorer, med militære observatører som har ansvar for å observere våpenhvilen. Selvforsvar av styrkene håndteres av de forskjellige deltagende landene.

Sektorene er inndelt slik:

  • Sektor 1: Juba (Bangladesh) – Ekvatorområdet, som inkluderer delstatene West Equatoria, Bahr Al Jabal og East Equatoria. Sektorhovedkvarter blir samlokalisert med JMCO i JUBA. CJMC og JIU HQ vil også bli lokalisert i Juba.
  • Sektor 2: Wau (Kenya og Kina) – Bahr el Ghazal området, som inkluderer delstatene West Bahr el Ghazal, North Bahr el Ghazal, Warab og Al Buhairat. Sektorhovedkvarter vil bli lagt til WAU.
  • Sektor 3: Malakal (India) – Øvre Nil området, som inkluderer delstatene Jongley, Unity og Øvre Nilen. Sektorhovedkvarter blir lagt til Malakal.
  • Sektor 4: Kadugli (Egypt) – Nubafjellene som skal ha samme grenser som den forhenværende Sørlige Kordofan provinsen når Kordofan var delt inn i to provinser Sektorhovedkvarter blir lagt til Kadugli.
  • Sektor 5: Damazin (Pakistan) – Sørlige Blå Nil, som omfatter delstaten Blå Nil. Sektorhovedkvarter vil bli lagt til Damazin.
  • Sektor 6: Abyei (Zambia) – Abyei området. Sektorhovedkvarter blir lagt til Abyei.

Bidragsytende land[rediger | rediger kilde]

Australia, Bangladesh, Canada, Chile, Kina, Kroatia, Danmark, Egypt, Fiji, Finland, Tyskland, Hellas, Guatemala, Ungarn, India, Italia, Jordan, Kenya, Malawi, Malaysia, Namibia, Nepal, Nigeria, Norge, Pakistan, Paraguay, Peru, Polen, Romania, Russland, Spania, Sverige, Storbritannia, Ukraina, Uruguay, Zambia, Zimbabwe, Østerrike

Land som bidrar med sivile politistyrker[rediger | rediger kilde]

Jordan, Kenya, Malaysia, Nigeria, Sri Lanka, Sverige, Tanzania, Tyrkia, Canada

Dagens situasjon[rediger | rediger kilde]

Våpenhvileavtalen trår i kraft fra datoen fredsavtalen undertegnes. Ikke alle de stridende gruppene har vært del av fredsforhandlingene, og mange har uttrykt sin misnøye med at de ikke har blitt inkludert og uttalt at de ikke automatisk føler seg bundet av en fredsavtale mellom regjeringen og SPLM/A. Det er også en økning i bevæpnede kriminelle elementer som kan se FN som et fristende mål.

Sluttilstanden er definert som:

  • a. Et stabilt Sudan i stand til å foreta en folkeavstemning 6 og 1/2 år etter våpenhvilen i Sørsudan og Abyei.
  • b. At Sørsudan har evne til å bestemme seg for enten sudanesisk samling eller en fredelig utskillelse.
  • c. At Abyei har evne til å bestemme seg for forening med Bar el Gazhal eller separat status innenfor Nordsudan.
  • d. Grunnlag for stabile forhold i Sør-Kordofan/Nuba-fjellene og Sentralstaten (Al Wusta, en delstat i Sudan) for å la folkene komme til enighet om en sluttløsning for de poliske konfliktene i delstaten.

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Godkjent budsjett for en fire-måneders periode mellom 1. juli 2005 og 31. oktober 2005 var $315,99 millioner (brutto).

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]