Det forente nasjonale lederskapet av opprøret
Det forente nasjonale lederskapet av opprøret (arabisk: القيادة الوطنية الموحدة – al-Qiyāda al-Waṭaniyya al-Muwḥada ("Den forente nasjonale ledelsen"); engelsk: Unified National Leadership of the Uprising, UNLU) var en koalisjon av lokale palestinske lederskap under Første intifada. UNLU bestod hovedsakelig av PLO, DFLP, PFLP og kommunistene. Koalisjonen spilte under sin eksistens en viktig[trenger referanse] rolle i å mobilisere palestinerne til aksjon, og fungerte som en slags kommando over opprøret.[trenger referanse]
Historie[rediger | rediger kilde]
Intifadastarten i 1987 hadde overrasket PLO og Yasir Arafat, som på den tiden var i eksil i Tunisia. Siden lederskapet var i eksil så langt borte, noe den var som følge av Libanon-krigen 1982, kunne ikke organisasjonen delta direkte i sammenstøtene. Imidlertid kunne den ha en indirekte innflytelse over det som utspant seg. PLO opprettet et samarbeid med andre palestinske fraksjoner gjennom UNLU. Etter at Kong Hussein av Jordan offisielt avstod kravet på Vestbredden i 1988, fikk UNLU anledning til å fylle ut det politiske vakuumet som oppstod.[trenger referanse]
Rundt 1991 hadde de fleste av organisasjonens ledere blitt arrestert, og som følge av dette begynte den pågående intifadaen å stilne.