UNEF I

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
For FN-operasjonen med samme navn 1973–79, se: UNEF II
Jugoslaviske UNEF-soldater i 1957

UNEF I (United Nations Emergency Force) var en fredsbevarende FN-styrke etablert etter Suezkrisen av FNs generalforsamling ved resolusjon 1001 (ES-I) av 7. november 1956. Styrken skulle påse at fiendtlighetene holdt opp og at Frankrike, Storbritannia og Israel trakk seg tilbake fra Egypts territorium. Videre skulle FN-styrken overvåke våpenhvilen og stå som en buffer mellom israelske og egyptiske styrker.[1] Styrken var utstasjonert til 1967.

Operasjonen[rediger | rediger kilde]

Kart over UNEF Is poster langs grensen mellom Egypt og Israel. Utplasseringen på Gazastripen vises ikke på kartet

Styrken opererte først ved Suezkanalen og på Sinaihalvøya. Britiske og franske styrker trakk seg ut av kanalsonen innen 22. desember 1956. Den israelske tilbaketrekkingen var fullført 8. mars 1957.[2] Deretter var UNEF I utplassert på egyptisk side langs grensen til Israel og på Gazastripen.[3]

Etter at tilbaketrekkingen fra Sinaihalvøya var fullført, ble UNEF Is virksomhet konsentrert på grensen mellom Egypt og Israel og langs demarkasjonslinjen mellom Gazastripen og Israel. Det var utplassert tett med vaktposter langs demarkasjonslinjen. Videre hadde UNEF I en serie mer spredte poster langs grensen mellom Egypt og Israel, samt andre stder, som i Sharm el-Sheikh.[4]

UNEF Is hovedkvarter lå ved Gaza by på Gazastripen.

I 1967 erklærte Egypts regjering at den ikke lenger godtok FN-soldatenes tilstedeværelse og UNEF I ble trukket ut i mai-juni 1967.[2] FN-soldatene var ennå ikke ute da seksdagerskrigen startet. De ble rammet av krigshandlingene og led tap.[5]

Styrke[rediger | rediger kilde]

På det meste, i februar 1957, hadde UNEF I 6 073 soldater utplassert. Antallet ble redusert og da styrken ble trukket ut i juni 1967, besto den av 3 378 mann.[3]

Ti land bidro med soldater til UNEF I: Brasil, Canada, Colombia, Danmark, Finland, India, Indonesia, Jugoslavia, Norge og Sverige.[3]

Norsk bidrag[rediger | rediger kilde]

Norge deltok, sammen med Danmark, med mannskaper i DANOR-bataljonen fra november 1956 til juni 1967. I tillegg stilte Norge til disposisjon et sanitetskompani med feltsykehus som den første tiden opererte i telt utenfor Gaza by. Om lag 11 000 mann gjorde tjeneste i UNEF I (DANOR I-XXI og NORMEDCOY). Ni nordmenn mistet livet i denne tjenesten.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Mandate», United Nations Peacekeeping.
  2. ^ a b «Summary», United Nations Peacekeeping.
  3. ^ a b c «Facts and Figures», United Nations Peacekeeping.
  4. ^ Eide, Asbjørn: FN's fredsbevarende aksjoner, Oslo: Pax, 1966, s. 75.
  5. ^ Eknes, Åge: FNs fredsbevarende operasjoner. Sikkerhet, nødhjelp, utvikling, Oslo: Norsk utenrikspolitiske institutt, 1995, s. 39.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]