UNAIDS

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

UNAIDS eller Joint United Nations Programme on HIV and AIDS er FNs viktigste organ for en forsterket, helhetlig og global innsats mot hivepidemien.

UNAIDS' hovedoppgave er å lede, styrke og understøtte en forsterket innsats mot hiv og aids, herunder å motarbeide videre spredning av viruset; bygge opp institusjoner for medisinsk behandling, støtte og omsorg for dem som allerede lever med viruset; motarbeide stigma og diskriminering; begrense sosiale og økonomiske skadevirkninger av epidemien og motivere stater, organisasjoner, lokalsamfunn og enkeltpersoner til forsterket innsats.

UNAIDS har fem hovedmål:

  • Lede og støtte effektive tiltak mot hiv/aids
  • Strategisk veiledning og informasjon samt teknisk støtte til globale tiltak mot hiv/aids.
  • Overvåking, sporing og evaluering av epidemien og samfunnets tiltak.
  • Engasjere og motivere det sivile samfunn og inngå strategiske allianser
  • Mobilisere de nødvendige ressurser som kreves for effektive tiltak

UNAIDS har sitt hovedkvarter i Genève, Sveits, hvor det delvis er samlokalisert med Verdens helseorganisasjon (WHO). UNAIDS' første leder var Peter Piot. Organisasjonen ledes i dag av Michel Sidibé.

UNAIDS samarbeidspartnere[rediger | rediger kilde]

Samarbeidspartnerne og UNAIDS' sekretariat utgjør Komiteen av samarbeidende organisasjoner som møtes årlig.

Rolle[rediger | rediger kilde]

UNAIDS' mål er å yte hjelp til regjeringer, sivile samfunn og organisasjoner innen et vidt spekter for en intensivert innsats i bekjempelsen av hiv/aids. I 1994, og iverksatt fra 1996, ble det etablert et Programkoordinerende råd der representanter fra regjeringer i 22 land fordelt på alle georgrafiske regioner i verden er medlemmer i tillegg til UNAIDS' samarbeidspartnere og representanter for ikke-statlige organisasjoner, herunder hivpositives egne organisasjoner.

Ledelse[rediger | rediger kilde]

Den 1. januar 2009 tiltrådte Michel Sidibé som UNAIDS' øverste leder.

Samarbeid og deltakelse[rediger | rediger kilde]

FNs handlingsprogram for bekjempelse av hiv/aids er retningsgivende for UNAIDS virksomhet. Handlingspårogrammet legger spesielt vekt på å komplettere nasjonale regjeringers arbeid mot hiv/aids med aktiv deltakelse fra det sivile samfunn, det private næringsliv og trossamfunn gjennom å

  • Etablere effektive tiltak og styrke allerede foreliggende tiltak som involverer det sivile samfunn på alle nivåer og ikke minst mennesker som selv er berørt av hiv/aids.
  • Stimulere og støtte nasjonale organisasjoner til å utvide nettverk av samarbeidspartnere på regionalt nivå.
  • Engasjere og stimulere mennesker berørt av hiv/aids og de i risikogruppene, særlig ungdom, til aktiv deltakelse.
  • Ha full oppmerksomhet rundt stigma og diskriminering forbundet med hivdiagnose.

UNAIDS bestreber seg på å danne samarbeidende strukturer mellom et bredt spekter av ikke-statlige aktører. Flere og nytenkende aktører må involveres på alle sektorer av samfunnslivet for å øke kapasitet og bredde i innsatsen på alle nivåer. UNAIDS har bl.a. samarbeidet med den romersk katolske kirke, og spesielt den katolske hjelpeorganisasjonen Caritas Internationalis og som materialiserte seg i det budskap pave Benedict XVI fremførte i desember 2005.[1] UNAIDS gjorde imidlertid klart i et kommuniké at man ikke var enig i pavens uttalelse om at kondomer ikke er til hjelp i kampen mot hiv/aids.[2]

Givere[rediger | rediger kilde]

Som det fremste organ i den internasjonale kampen mot hiv/aids, står UNAIDS i spissen for en global og samordnet innsats som har som sitt overordnede mål å hindre spredning av epidemien, legge til rette for livreddende hjelp og støtte, redusere stigma, skam og diskriminering og begrense hivs sosiale, helsemessige og økonomiske skadevirkninger globalt og regionalt.

For å kunne virkeliggjøre disse målene er UNAIDS støttet ved frivillige bidrag fra alt fra regjeringer til stiftelser, fagbevegelse, filantropiske organisasjoner, private institusjoner og grupper (som studentforeninger, universiteter, forskningsinstitutter og idrettsorganisasjoner) samt fra enkeltpersoner.

I 2003 ble det mottatt mer enn 118,5 millioner US$ fra regjeringer i 30 land, fra filantropiske organisasjoner og stiftelser, samt fra enkeltpersoner. De største giverlandene var Nederland fulgt av Norge, Sverige, Storbritannia og Japan.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Partnerships in civil society
  2. ^ La Croix article