U2 (Berlins undergrunnsbane)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kaiserhof, 1910
Eberswalder Straße
Bülowstraße
Mendelssohn-Bartholdy-Park

U2 er en linje i Berlins undergrunnsbane. Den har 29 stasjoner og er 20,7 kilometer lang. Den begynner i bydelen Pankow og går gjennom Berlins østlige sentrum via Alexanderplatz, den gamle bykjernen (Potsdamer Platz), Berlins vestlige sentrum (Wittenbergplatz, Zoologischer Garten) og Olympia-Stadion til endestasjonen Ruhleben. U2 er sammen med U1, U3 og U4 blant de eldste i Berlins undergrunnsbane og de er alle bygget i Kleinprofil.

Andre kjenter stasjoner inkluder Gleisdreieck, Ernst-Reuter-Platz, Deutsche Oper, Theodor-Heuss-Platz, Schönhauser Allee, Bismarckstraße, Vinetastraße og Mendelssohn-Bartholdy-Park.

Under den kalde krigen var linjen delt i to. I Vest-Berlin lå høybanestrekningen mellom Wittenbergplatz og Berlinmuren brakk, og hensatte vogner på stasjonen Bülowstraße ble brukt som loppemarked. I Øst-Berlin ble linjen trafikkert som linje A mellom Vinetastraße og Mohrenstraße (tidligere "Kaiserhof" etter det berømte hotellet på stedet). Etter gjenforeningen er hele linjen tatt i bruk som U2 og forlenget til Pankow i nordøst. En ny stasjon Mendelssohn-Bartholdy-Park ble bygd ved Landwehrkanalen.

U2 er den eneste linjen på Berlins undergrunnsbane som bruker togsett som ble konstruert i DDR-tiden (BVG-Baureihe G).

Linjekart[rediger | rediger kilde]

Tegnforklaring
Kjøretid
7,4 Ruhleben (Rl) (1929) 46,5
Driftsverksted Grunewald
6,1 Olympia-Stadion (Sd) (1913) 44,5
5,9
5,5 Neu-Westend (Nd) (1922) 43,0
4,4 Theodor-Heuss-Platz (Th) (1908) 41,0
4,6 Kaiserdamm (Kd) (1908) S41 S42 S46 (Messe Nord/ICC) 39,5
2,8 Sophie-Charlotte-Platz (So) (1908) 38,0
2,1 Bismarckstraße (Bmo) (1978) U7 36,5
1,8 Deutsche Oper (Obi) (1906) 35,5
0,9 Ernst-Reuter-Platz (RP) (1902) 33,5
0,0
0,0
Zoologischer Garten (Zo) (1902) S3 S5 S7 S9 U9 31,5
fra U1 og U3
0,9 Wittenbergplatz (Wt) (1902) U1 U3 29,5
1,4
1,7 Nollendorfplatz (No) (1902) U1 U3 U4 27,5
2,3 Bülowstraße (BS) (1902) 26,0
Fjernbane nord-syd
0,0
0,0
0,1 Gleisdreieck (Gu) (1912) U1 U3 24,0
Landwehrkanal
0,6 Mendelssohn-Bartholdy-Park (MB) (1998) 22,5
0,9
1,2 Potsdamer Platz (Pd) (1902/07) S1 S2 S25 S26 21,0
1,8 Mohrenstraße (MH) (1908) 19,5
2,2 Stadtmitte (Mi) (1908) U6 18,5
2,6 Hausvogteiplatz (Hv) (1908) 17,0
3,2 Spittelmarkt (Sp) (1908) 15,5
3,7 Märkisches Museum (Mk) (1913) 14,5
Spree
4,3 Klosterstraße (Ko) (1913) 13,0
til U5 og U8
4,9 Alexanderplatz (A) (1913) S3 S5 S7 S9 U5 U8 M2 M4 M5 M6 11,0
5,7 Rosa-Luxemburg-Platz (Lu) (1913) M8 9,0
6,3 Senefelderplatz (Sz) (1913) 7,0
7,0
7,4 Eberswalder Straße (EB) (1913) M1 M10 12 5,0
8,2 Schönhauser Allee (Sh) (1913) S41 S42 S8 S85 M1 3,5
9,1
9,3 Vinetastraße (VIN) (1930) M1 50 1,5
10,2 Pankow (PA) (2000) S2 S8 S85 M1 50 0,0
10,5 Vendeanlegg Pankow

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Arbeitskreis Berliner Nahverkehr/Berliner Fahrgastverband: Berliner U-Bahn-Chronik, 2007, ISBN 978-3-89218-110-1
  • Meyer-Kronthaler/Kurpjuwit: Berliner U-Bahn, In Fahrt seit über hundert Jahren, 2. erwiterte Auflage, 2009, ISBN 978-3-8148-0170-4

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]