U-verdi
U-verdi eller varmegjennomgangskoeffisient er et mål som brukes i bygningsindustrien for å angi en bygningsdels varmeisolerende evne. Før 1986 ble k-verdi brukt i stedet for U-verdi. Det var kun endring av betegnelsen fra k-verdi (liten k) til U-verdi (stor U). Betegnelsen i W/(m²K) forble uendret.
Til og med byggeforskriftene av 1969 benevnet man i tillegg også k-verdien i kcal/(m²hK) med en omregningsfaktor på ca. 1,16 i forhold til verdien i W/(m²K). Altså slik at en k-verdi på 1,0 kcal/(m²hK) tilsvarer 1,16 W/(m²K). Bakgrunnen for endring fra k-verdi til U-verdi var for å få bort betegnelsen kcal/(m2hK) en gang for alle. Kcal (kilokalorier) er nemlig ikke en SI-enhet.
U-verdien måles i W/(m²K), og angir den mengde varme som pr. tidsenhet passerer en kvadratmeter av konstruksjonen ved en temperaturforskjell på én kelvin (eller én grad celsius) mellom konstruksjonens to sider. U-verdien regnes ut ved å legge sammen varmemotstanden (R) i de ulike sjiktene i bygningsdelene samt varmemotstanden ved innvendig og utvendig overflate. U-verdien er da lik 1/R. Det vil si at høy varmemotstand i bygningsdelen gir lav U-verdi. Høye verdier angir stor varmeledning og dårlig isolerende evne. Byggekravene oppgir U-verdi kravene til den samlede bygningsdel, slik at det er den samlede varmeledning der beregnes. F.eks. vil isolasjonen imellom bindingsverket i en vegg ha en vesentlig lavere u-verdi enn selve bindingsverket, mens bygningskravet angir det totale varmetap inkl. bindingsverk og andre kuldebroer.
En enkel vindusrute har en U-verdi på ca. 5 W/(m²K), tolags-glass har typisk U-verdi på 1,1 W/(m²K) til 1,4 W/(m²K), mens et moderne trelagsvindu i furu kan ha U-verdi rundt 0,7 W/(m²K). Trelagsvinduer brukes blant annet i passivhus.
Krav i forskrifter[rediger | rediger kilde]
Kravene i byggeforskriftene spesifiserer det maksimale varmetap ulike deler av bygningen kan ha. Bygningen inndeles da i tak, gulv, yttervegger og vinduer og kravene har gjennom tidene blitt skjerpet.
| Forskrift | Innført | Tak | Gulv | Yttervegger | Vinduer |
|---|---|---|---|---|---|
| NS 3700 Passivhus | 1. juli 2010 | 0,08-0,09 | 0,08 | 0,10-0,12 | 0,8 |
| NS 3700 Lavenergihus | 1. juli 2010 | 0,10-0,12 | 0,10-0,12 | 0,15-0,16 | 0,8 |
| TEK 17 | 1. juli 2017 | 0,13 | 0,10 | 0,18 | 0,8 |
| TEK 10 | 1. juli 2010 | 0,13 | 0,15 | 0,18 | 1,2 |
| TEK 07 | 1. juli 2007 | 0,13 | 0,15 | 0,18 | 1,2 |
| TEK 97 | 1. juli 1997 | 0,15 | 0,15 | 0,22 | 1,6 |
| Byggeforskrift 1987 | 27. mai 1987 | 0,20 | 0,30 | 0,30 | 2,4 |
| Byggeforskrift 1969 | 1. april 1970 | 0,41 - 0,58 | 0,41 - 0,70 | 0,46 - 1,28* | *Inkludert i ytterveggberegningen. |
| Byggeforskrift 1949 | 15. desember 1949 | 0,6–1,0 | 0,8 | 0,6–1,1 | 2,91–3,48(8,14 dersom vindusflater er mindre enn 1⁄8 av gulvflaten) |
Merknader: De ulike standarder har flere ulike tilleggskrav der har endret seg gjennom tidene. F.eks. var landet soneinndelt i fire soner i byggeforskriften fra 1949. Fra 1969 ble det også satt krav til tetthet, og med TEK 07 kom det krav til maksimalt netto energibehov. Siden har det også kommet krav til maksimale kuldebroverdier, minimum effektivitet til varmegjenvinning og maksimal vifteeffekt.
Eksempel på energibesparelse[rediger | rediger kilde]
I følgende eksempel er det presentert hva som blir den omtrentlige reduksjonen i varmetap av å bytte ut et typisk 1970-talls 2-lags isolerglassvindu (U-verdi 2,4) med et moderne 3-lags vindu (U-verdi 1,2) samt et vindu med passivhusstandard. Eksempel: En vinterdag er det -8 °C ute og 22 °C inne. Det gir en temperaturforskjell på 30 kelvin (K) mellom ute- og innemiljøet. Det totale arealet for dette vinduet (glass og karm) er 1,7m². Tidsenhet i eksemplet er 1 time.
Vindu etter byggeforskrift 1987: 30K x 1,7m² x 2,4 W/m²K = 122,4 W
Vindu etter TEK 07 og 10: 30K x 1,7m² x 1,2 W/m²K = 61,2 W
Forskjellen i varmetap mellom nytt og gammelt vindu blir ca. 60 W. Med andre ord vil en ved å bytte vindu spare den energimengde som en 60 W tradisjonell lyspære vil forbruke i samme tidsrom. Med en strømpris på ca. 1 kr per kWh vil en spare kr 1,44 per døgn på å bytte ut vinduet. I tillegg vil komfortnivået øke da kondens, kaldras og støygjennomgang vanligvis også reduseres.
Se også[rediger | rediger kilde]
- R-verdi (isolasjon), den inverse av U-verdien