Tysnes’ historie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Tysnes' historie»)
Artikkelen inngår i serien om

Hordalands historie

Lyse kloster
Kronologisk

Under siste istid

Første bosetning

Middelalderen

Etter reformasjonen

Andre verdenskrig

Det moderne Hordaland

Geografisk

Askøys historie

Austevolls historie

Austrheims historie

Bergens historie

Bømlos historie

Eidjords historie

Etnes historie

Fedjes historie

Fitjars historie

Fjell kommunes historie

Fusas historie

Granvins historie

Jondals historie

Kvams historie

Kvinnherads historie

Lindås' historie

Masfjordens historie

Melands historie

Modalens historie

Oddas historie

Os i Hordalands historie

Osterøys historie

Øygardens historie

Radøys historie

Samnangers historie

Stords historie

Sund kommunes historie

Sveios historie

Tysnes’ historie

Ullensvangs historie

Ulviks historie

Vaksdals historie

Voss' historie

Kommunevåpenet

Tysnes var tidligere først og fremst en jordbrukskommune, men har nå små og mellomstore industrivirksomheter, bygg- og anleggsfirmaer, håndverkere, handel, og offentlige og private tjenestenæringer som viktigste næringsgrunnlag.

Tysnes kommune har ikke godkjent kommunevåpen, men kommunen har brukt merket med to kryssede økser med sparre over fra midt på syttitallet.

I middelalderen ble Olavsgildet holdt på Onarheim i Tysnes. Det var en brorskap som samlet folk fra store deler av Sunnhordland og Hardanger. Etter dette Olavsgildet fant man et segl – to kryssede økser med ei krone over, og dette seglet ble senere symbolet i Hordaland fylkeskommunes våpen. Sparrer over øksene i Tysnes' merke symboliserer at Tysnes holdt Olavsgildet.

Navnet «Tysnes»[rediger | rediger kilde]

I førkristen tid og en stund utover i middelalderen ble Tysnesøya kalt Njarðarlǫg, som betyr guden Njords lovdømme. Njord vet vi ikke så mye om, men han var særlig gud for fangst, fiske og sjøfart. Tysnes var fra først av navn på prestegården, som ligger på nordsiden av øya. Også det navnet skriver seg fra førkristen tid. Førsteleddet er navnet på guden Ty, som vi vet enda mindre om, men som kan ha vært en slags krigsgud i slutten av vikingtida, og kan ha vært en slags overgud eller himmelgud i eldre faser av hedendommen. Njarðarlǫg-navnet ser ut til å ha levd helt til 1800-tallet på folkemunne før det ble helt erstattet av Tysnes, men i forvansket form. Fra 1400-tallet har vi skrivemåter som Iardhalogh, og på 1800-tallet Gierlou Øen, som tyder på en uttale *Jarlo eller *Jerlo.

Litteratur: Olsen, Magnus, 1905: Det gamle norske ønavn Njarðarlǫg. Christiania Videnskabs-Selskabs Forhandlinger for 1905. No.5. Christiania: I Commission hos Dybwad.

Tusenårssted[rediger | rediger kilde]

Kommunens tusenårssted er Olavsgildet på Onarheim. Asplan Viak har laget en modell og en prosjektskildring til utforming av området, men prosjektet er ikke gjennomført på grunn av den økonomiske situasjonen i kommunen. Tusenårstreet er planta ved skolene i kommunen og ved Årbakka Handelsstad.