Tysk veps

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Tysk veps
Tysk veps
Vitenskapelig(e)
navn
:
Vespula germanica
Fabricius, 1793
Norsk(e) navn: tysk veps
Hører til: stikkvepser,
broddvepser,
årevinger
Habitat: på land
Utbredelse: «hele» verden
Typisk ansikt hos tysk veps, med de tre karakteristiske prikkene og den helt gule øyeinnskjæringen.

Tysk veps (Vespula germanica) er en art i familien stikkeveps.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Tysk veps er utbredt i hele verden, i litt varmere strøk. I Norge finnes den nord til Nordland.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Tysk veps varierer i størrelsen og dronningen er opptil 20 millimeter lang. Arbeidere er 16-20 millimeter lange. Fargene er typiske for stikkvepser, gult og svart. Vingene er svakt brunlige. Det kan være vanskelig å se forskjell på tysk veps og andre stikkvepser som blant annet jordveps, men karakterer i blant annet ansiktet er til god hjelp.

Tysk veps hører til i slekten av kortkinnet stikkveps (Vespula), der avstanden mellom fasettøyets nedre kant og kjeven er svært liten, mindre enn følehornets bredde. De store fasettøynene har en kraftig innskjæring i fremkanten, slik at de får en C-form. Innskjæringen er gul og flyter ofte sammen med den gule fargen på munnskjoldet. På toppen av hodet, mellom fasettøynene, finnes tre punktøyne. Munnskjoldet har tre svarte prikker.

Arbeiderne er sterile hunner som har eggleggningsrøret omdannet til en stikkebrodd. Brodden har noen små mothaker, men disse er for små til at brodden sitter igjen, derfor kan samme veps stikke flere ganger. Brodden står i forbindelse med giftkjertler. Normalt er giften ufarlig for mennesker, men enkelte kan kan få allergiske reaksjoner.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Tysk veps er rovdyr og lever av andre mindre dyr, ofte larver til insekt som lever i vegetasjonen. Dersom byttet har bein eller vinger, fjernes disse med de kraftige kjevene. Larvene blir matet med en blanding av byttedyr, nektar og spytt.

Tysk veps hører til blant de sosiale insektene og danner svermer. De bygger underjordiske eller overjordiske gråfargede bol, som kan bli varierer i størrelse etter hvor det er bygd. Bolet bygges både dypt i jorden, i husvegger, på loft eller i hulrom i trær og i fuglkasser. Bolet er på sitt største utpå sensommeren. Inntil da har larvene blitt utviklet til sterile arbeidere, men nå dannes hanner og kjønnsmodne hunner. Disse parrer seg. Hver høst (vinter) dør svermen ut og bare de befruktede hunnene, kalt dronningene overlever vinteren. Om våren danner hver dronning en ny sverm.

Litteratur[rediger | rediger kilde]


Commons Commons: Vespula germanica – bilder, video eller lyd