Typebyen
Typebyen er benevnelsen på den særegne trehusbebyggelsen i Mulen i Bergen som i 1911–1912 ble bygget for Typografenes Byggeselskap a/s. Typebyen er det første kooperative boligprosjektet i Bergen.
Historie[rediger | rediger kilde]
I Kristiania hadde organiserte typografer allerede i 1900 etablert sitt eget byggeselskap med sikte på en «Egne Hjem-koloni», noe som inspirerte typografene i Bergen. Bergen kommune hadde også, i samsvar med idealet om gode boliger i sunne omgivelser, boligforsyning som offentlig medansvar på dagsordenen. Et område i Persenbakken, på Stadkonduktørens tegning fra 1904 angitt som «Anlæg af Arbeiderboliger ved Mulen», var utsett til formålet. Det var denne tomten typografene søkte om å få kjøpe for å etablere sin «hageby». I 1910 vedtok bystyret salg til Typografenes byggeselskap for kr 2,- pr. kvm.
Saken vakte store diskusjoner, også internt blant typografene der noen mente at dette ikke kom til å gagne dem med størst behov. Finansieringen videre ble også vanskelig. «Arbeiderbruk- og boligbanken» kunne ikke gi lån ettersom deres grense var 5.000,- pr. hus og disse lå an til å bli dyrere. Lån ble ordnet hos et forsikringsselskap på grunnlag av kommunegaranti for 90 prosent. Avtalen med kommunen inneholdt også andre former for støtte, bl.a. gratis nedlegging av vann-, kloakk- og gassledninger.
Arkitekt Olaf Jahnsen, som i årene før hadde bygget en rekke trevillaer i Fløenområdet og på den sydlige fjellsiden av byen, var blitt engasjert som arkitekt og byggmester allerede ved etableringen av aksjeselskapet i 1908. Etter at kartforretning var avholdt i 1911 ble byggingen av de 43 husene satt i gang.
Husene var på «halvannen» etasje og ga plass til 2 familier. Det ble 3 værelser, kjøkken og WC både til familien i hovedetasjen og den oppe. Eksteriørmessig ble alle forskjellige, men med en enhetlig stil som også hadde gitt et Jugend-preg til den gruppen av hus Jahnsen hadde bygget i Fløenområdet (senere adresse Nubbebakken) i 1905–1908. Hovedgrepet var mansardtak som ga unntak fra kravet om et ekstra trappeløp som rømningsvei i hus med flere etasjer.
Husene fikk etter datidens forhold en høy standard og kom på 8.500,- pr. stk. Aksjonærene var kun fagorganiserte typografer som fikk eie et hus og måtte bo i en av leilighetene. Den andre skulle leies ut uten at leietakerne behøvde å ha tilknytning til typografyrket. Ingen av beboerne var folk som man forbandt med den vanskeligstilte arbeiderklasse.
Typebyen vakte stor oppmerksomhet og samarbeidet som var etablert mellom kommune og fagforening ble mønsterdannende da andre fagforeninger opprettet tilsvarende byggeselskap (se Trikkebyen og Brannfunksjonærenes byggeselskap).
Informasjon om Typebyen finnes i arkivet etter Olaf Jahnsen som er avlevert Bergen Byarkiv. Arkivet inneholder en del tegninger av prosjektet. I tillegg tidligere kart over området og noen avisutklipp.
Se også[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Bull, Schak 1982: "Bygningsforholdene i Bergen i Aarene 1880-1930." (Maskinskrevet kopi av Bulls upubliserte manuskript fra 1932), Norsk Arkitekturmuseum
- Gjerstad, Jo 2001: "Typebyen. Et bidrag til Bergens kulturhistorie"
- Jakobsen, Petter Tønder 1990: "Sosial boligbygging i Bergen 1910 - 1930." Hovedfagsoppgave i kunsthistorie, Universitetet i Bergen
- Martens, Johan-Ditlef 2000: "Århundrets norske boligprosjekter." Norsk Arkitekturmuseum og Den Norske Stats Husbank
- Nielsen, Mona 1984: "Med hjem skal landet bygges." Hovedfagsoppgave i kunsthistorie, Universitetet i Bergen
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Typebyen - oppslagsverket oVe, artikkel av Bjørn R. Jahnsen, Bergen Byarkiv.