Type C2

Type C2
Informasjon
Type		Elektrisk motorvogn for forstadsbane
Litra		C2
Akselrekkefølge		Bo´Bo´
Produsent		Avløs
Byggeår		1949–1960
Antall bygget		7
Passasjerer		72 sitteplasser og 88 ståplasser
Tekniske spesifikasjoner
Lengde (o.b.)		17000 mm
Bredde		3130 mm
Hjuldiameter		850 mm
Banemotor(er)		4× Siemens Dx802/Dy802a
Topphastighet		60 km/t
Ytelse		55 kW

Type C2 (400-serien) var forstadsbanevogner for Bærumsbanen på Kolsåsbanen som ble konstruert på egne verksted på Avløs i årene mellom 1949 og 1960. Vognene var basert på materiell tatt fra utrangerte A-vogner for gjenbruk.

Nr. 403

Historien om hvordan den nye serien av type C2 var blitt til startet under krigen da tyskerne hadde rekvirert og sendt A-vognene nr. 3 og nr. 9 til München våren 1944. Etter krigens slutt ble begge A-vognene returnert tilbake, men de var i så dårlig forfatning at de ikke ble gjeninnsatt i trafikken. A-vogn nr. 9 ble utrangert i 1946 og sendt til Avløs der den ble plukket fra hverandre sammen med en tilhengervogn A nr. 20. I verkstedet ble delene satt sammen til en ny motorvogn med samme vognkasse som Type C1. Takbuer, vegger, deler av rammen for vognkassen, banemotorene og vinduer samt boggier og innredningsdetaljer var gjenbrukt på den nye motorvognen. Det elektriske utstyret medregnet kontrollersystemet var nytt fra Vickers, og boggiene fikk en betydelig ombygging.

5. september 1949 var den første driftsdag for 403 som fikk økenavnet «Nordenggubben» som fikk så store innkjøringsproblemer at den var betegnet som en teknisk katastrofe i de første årene. Arbeiderne i verkstedet på Avløs tok viktig lærdom av erfaringene med 403 som gradvis ble utbedret fram til midten av 1950-tallet. Dette gjorde at konstruksjonen av nye C2-vogner som nr. 404 kunne gjennomføres med færre problemer og mindre innkjøringsproblemer.

C2-vognene

Syv stykker ble bygget på verkstedet på Avløs gjennom gjenbruk av A-vognene som toretningsvogner med førerrom i hver ende bygget i stål. Vognkassen var konstruert på samme basis som Type C1 som selvbærende konstruksjon. Forskjellen mellom vogntype C1 og C2 var at C1 hadde 6 vinduer på hver side, C2 hadde 8, C1 hadde trykkluftdrevne luftevinduer og C2 hadde manuell heving og senking av vinduer. C1 hadde i tillegg mer avrundede former ("bruskasse"), mens C2 var mer firkanta ("ølkasse"). Den meste synlige forskjellen var under midtinngangen med et «skjørt» - der 403 skilte seg ut med skjørt langs hele vognsiden. Som med C1 hadde midtinngangen to skyvedører på hver side. Disse vognene fikk numre 403 til 409 i likhet med alt materiell på vestbanene.

Vognene var 17,0 meter lange, 3,13 meter brede med en vekt på 34,6 tonn.

«A-vognsprosenten» ble mindre for hver vogn som var bygget på Avløs, med 406 ble det satt inn mer moderne komponenter og innredning, de gamle vinduene fra A-vognene som var gjenbrukt på 403 og 404 ble erstattet på 405 med større vinduer og luftevinduer tatt fra C1-vognene. Med 406 ble moderne vinduer som kunne senkes halvt ned, tatt i bruk for resten av C2-vognene. Alle C2-vognene var bygget med utstyr fra Vickers at de senere var betegnet som «C2 (Vickers)».

Nr.	Fabrikant	Levert til BB	Deler fra A-vogn nr.	Avstilt/Utrangert dato	Opphogd dato	Merknad
403	Avløs	1949	9 og 20	1/3 1993	23/3 1993	Ombygd 1961 og 1970.
404	Avløs	1952	11	16/8 1993	19/4 1994	Ombygd 1970.
405	Avløs	1954	2	16/8 1993		Ombygd 1976. Bevart som museumsvogn, utstilt i Sporveismuseet.
406	Avløs	1955	34	16/8 1993	24/4 1994	Banemotorene fra A nr. 34 var av type D58wf. Ombygd 1975.
407	Avløs	1956	31	2/1 1990	28/2 1990	Ombygd 1982, utrangert etter kollisjon på Nationaltheatret.
408	Avløs	1958	32	13/4 1994	9/5 1994	Ikke ombygd.
409	Avløs	1960	Ukjent	22/8 1991	10/12 1991	Ikke ombygd.

Ved 1982 etter den siste ombyggingen på Avløs var C2-vognene 403, 404, 405, 406 og 407 ombygget for togkjøring med nye komponenter for kopling med andre C1-vogner som var også ombygget med dødmannsknapp. 403 og 404 var modernisert i 1970 med nye sideviduer og kontaktorer samt elektrisk utstyr fra Siemens. C2-vognene 408 og 409 var ikke ombygget og kunne ikke kjøres i tog med C1 eller C3-vogner.

I 1987–1988 ble Siemenspantografene erstattet med enslige Brecknell-Willis enbent strømavtager på 408 og 409, deretter resten av C2-serien. Driftsstabiliteten ble dårligere etter 1981 da «de store mørkeblå trikkene» var satt inn på de tidligere HkB-linjene som Røabanen, Sognsvannsbanen og Holmenkollbanen. C-vognene var ikke egnet med deres eldre motorer som hadde vært tilpasset jevnere baneprofil, på disse banene med lange og sterke stigninger fram til mellom 1991 og 1993.

I mai 1995 foretok C1-vognen nr. 428 (308) og C2-vognen nr. 405 de siste turer som avskjed etter Smestedbanen var satt under ombygging for T-banestandard. Turene ble kjørt mellom Jar og Majorstuen først i tog, men etter motortrøbbel hadde rammet 428 var bare 405 tilbake som avsluttet den siste turen den 16. mai 1995.

Vogn 405 er utstilt på Sporveismuseet på Majorstuen

Litteratur

• Lokaltrafikk nr. 37 september 1998, artikkel av Bjørn Andersen og Bjørn O. Isachsen, ISSN 0802-1007
• Lilleakerbanen 1919–1924, Akersbanerne 1917–1949 og Bærumsbanen 1924–1971 av Thorleif Strandholt, 1990. ISBN 87-87589-31-1