Tvindkraft

Tvindkraft
Land		Danmark
Sted		Holstebro kommune
Byggestart		1978
Tvindkraft 56°15′22″N 8°16′48″Ø

Tvindkraft eller Tvindmøllen er en 2 MW stor vindturbin oppført og drevet av skolesamvirket Tvind ved Ulfborg i Vestjylland, Danmark. Da vindturbinen ble satt i drift i 1978 var den verdens største, og kommersielle vindturbiner med like stor kapasitet kom først på slutten av 1990-tallet. Tvindkraft regnes som et dristig pionerprosjekt som var med å bane vei for vindkraftens gjennomslag i Danmark. Vindturbinen er fortsatt i drift, og per juli 2007 har den produsert 16 millioner kWh.

Historie

Lærere ved skolesamvirket Tvind bestemte seg på 1970-tallet for å bygge verdens største vindturbin for å forsyne Tvind-skolene med fornybar energi. Byggingen ble påbegynt 29. mai 1975 og etter 3 år, den 26. april 1978 begynte turbinen å produsere strøm.

Turbinen ble oppført av hundretalls amatører, som hentet inn ideer og kunnskap fra eksperter blant annet ved Danmarks Tekniske Højskole og Risø DTU. Vingene i glassfiberforsterket epoxy ble utviklet og testet av professor Ulrich Hütter ved Stuttgarts universitet. Det ble først satt opp en liten testmølle på 20 kW der vingedesignet ble prøvd ut i praksis.

Vindturbinen har krevd lite vedlikehold. I 1993 ble imidlertid alle vingene skiftet ut etter at én av de fem tonn tunge vingene falt av.

I 1999 ble den malt hvit og rød.

Tekniske detaljer

Det 54 meter høye tårnet, og den tilhørende kjeglen er bygget av jernarmert betong, med en totalvekt på 1620 tonn. Nacellen (hatten) er laget av valsede stålplater, er 15 meter lang og har en diameter på 4,8 meter.

Generatoren som ble installert var en brukt 8-polet synkrongenerator på 1725 kW produsert i 1954 av ASEA for et svensk vannkraftverk. Girkassen kom også fra ASEA og ble produsert i 1958. Den hadde fungert som reserveutstyr ved en kobbergruve i Nord-Sverige, og var ubrukt. Hovedakselen med diameter 700 mm var opprinnelig en skrueaksel i en oljetanker som ble funnet hos en skipsopphuggeri i Amsterdam.

Vindturbinen har tre dreibare vinger på 27 meter, og dermed et rotorareal på 2290 kvadratmeter. Tidligere var Gedsermøllen den største i Danmark, med en kapasitet på 200 kW og et rotorareal på 450 kvadratmeter.

Vindturbinens makskapasitet på nær 2 MW ble oppnådd ved 36 omdreininger i minuttet, men den ble fra begynnelsen av begrenset til å kjøre på maks 22 omdr./min, som gir en maksimal vingespisshastighet på 240 km/t og en effekt på 900 kW. Dette skyldtes både at skolene ikke trengte så mye strøm, men også at vingene møtte tårnets egensvingefrekvens ved 27 omdr./min. Drift ved en slik omdreiningsfrekvens ville ført til økt materialtretthet og forkortet turbinens levetid betraktelig.

Frekvensomformeren som opprinnelig ble installert kunne dessuten bare ta 450 kW, så overskytende energi (opptil 550 kW) gikk til Tvinds sentralvarmesystem, men ofte, spesielt om sommeren, oversteg kapasiteten langt behovet for varmtvann. Først i 2008 ble en ny frekvensomformer på 1 MW installert, slik at vindturbinen kunne levere 1 MW elektrisk strøm.

I motsetning til mer moderne vindturbiner, er Tvindmøllen i liten grad automatisert, og den overvåkes derfor manuelt av de såkalte «møllepasserne» for å sikre trygg og effektiv drift. Også dette har bidratt til at den har produsert mindre kraft enn potensialet.

Tvindmøllen starter ved en vindhastighet på 2,5 m/sek, yter maksimalt ved 8 m/sek og stopper ved 22 m/sek (støt) eller 16 m/sek (gj.snitt).

Innflytelse

Ideen om Tvindmøllen så verdens lys tidlig på 1970-tallet, i en tid da hvilke energikilder som skulle levere energi til fremtidens Danmark var et hyppig debattert spørsmål i offentligheten. Sveriges første kjernekraftverk, Oskarshamn 1 sto klart i 1972, og Barsebäck 1, som lå bare 20 km unna København, ble oppført i 1975. I Danmark ble Atomenergikommisionens Forsøgsanlæg Risø (senere Risø DTU) innviet i 1958, og interessen for kjernekraft, men også vindkraft, fikk et oppsving etter Oljekrisen i 1973. Siden oppføringen av Gedsermøllen i 1958 hadde vindkraft lenge blitt viet liten oppmerksomhet, og det var dette miljøet ved Tvind ønsket å gjøre noe ved. Og de lyktes både i å teste ut ny teknologi og ikke minst i å skape en viktig inspirasjonskilde.

Ifølge Egon Kristensen, en av pionerene i Siemens Wind Power (tidligere Bonus Energy), var Tvindmøllen «en meget vigtig inspirationskilde, som alle, der ville noget med vindmøller, besøgte. Og mange af dem, der har været med til at bygge mølle på Tvind har præget vindmølleudviklingen siden, enten i industrien eller i forsknings- og prøvningsinstitutioner.»

Kilder

• Sanne Wittrup (25. mai 2000). Tvindmøllen kører stadig Arkivert 6. februar 2010 hos Wayback Machine.. Ingeniøren.
• Preben Maegaards (februar 2009). Tvindmøllen viste vej. Nordisk Folkecenter for Vedvarende Energi.

Eksterne lenker

• (da) Offisielt nettsted
• (en) Tvindkraft – kategori av bilder, video eller lyd på Commons