Tveide
Tveide er ei skog- og jordbruksbygd med i underkant av 100 innbyggere beliggende i Birkenes kommune vest i Aust-Agder fylke. Avstanden til kommunesenteret Birkeland er 2 km, Lillesand 10 km og Kristiansand 30 km.
Bygda ligger på en morenerygg formet av en isbre som trakk seg tilbake i siste istid for 10-11 000 år siden. På sørsiden ligger en stor grusslette og torvmyr. Området rundt består av heier med bar- og løvskog. Sørøst for bygda renner Moelva, med utløp i Tingsakerfjorden ved Lillesand. 2 km nord for Tveide renner lakselva Tovdalselva.
Bebyggelsen er preget av hvitmalte hus i klassisk sørlandsstil.
Historie[rediger | rediger kilde]
-
Tregud fra Tveide. -
Bronseskjede fra Tveide. -
Bronsespenne med gull.
Tveide har trolig hatt bosetting i flere tusen år. Under utgravinger av Kjempehaugene i 1880-årene, ble det funnet fem steinkister. En av disse innholdt dekorerte gjenstander av gull, bronse, glass og leire, datert til eldre jernalder og folkevandringstiden. Det er i bygda også funnet en unik husgud av tre. Gjenstandene er oppbevart og utstilt på Oldsaksamlingen ved Kulturhistorisk museum i Oslo.
Øst i bygda står fire oppreiste steiner, kalt Skilsteinene. Disse knyttes til et gammelt sagn om to småkonger fra Håbbesland og Eikeland, som med sine hærer utkjempet et slag på Tveidemonen.
Gamle navn (bl.a. Øygarden og Røyseland) tyder på tidlige boplasser, som har blitt forlatt etter Svartedauen. Tveide (”Ptuæitum som liggæ i Birkenesi kirkiusokn”) er første gang omtalt i skriftlig kilde (Diplomatarium Norvegicum) i 1347. Området tilhørte da Stavanger domkirke. Første navnekjente mann i bygda er den danske innflytteren Niels Laursen Thuede (død ca. 1640).
Gjennom Tveide går den gamle veien mellom kongsgårdene på Tromøya ved Arendal og Oddernes ved Kristiansand. På 1500-tallet er den omtalt Almandvejen, siden Kirkevejen, Postvejen, Kongeveien og Vestlandske Hovedvei. Ved veien ca. 3 km vest for Tveide, lå Birkenes gamle kirke.
Tveide var lensmannsgård fra 1741-1765 og 1789-1804. Bygda hadde tidlig også skysstasjon og postgård. I nyere tid var det poståpneri på Tveide jernbanestasjon. Tveide hadde på 1800-tallet eget gjestgiveri, som lå på Nedre Tveide. I 1850-årene kom det nytt serveringssted på Slottet ved den gamle Vestlandske Hovedvei over Tveideråsen.
3. juni 1896 åpnet den smalsporede Lillesand-Flaksvandbanen (LFB, nedlagt 30.juni 1953), med stasjon på Tveide. Banen var den eldste i Agder-fylkene. Samme år startet brødrene Tobias og Per Knudsen fra Lillesand opp A/S Myhre torvstrøfabrik. I 1916 overtok Monrad Knudsen fabrikken, hvor det gjennom mange tiår ble tatt ut store mengder torv fra myrområdet sør for grusmorenen fra siste istid. Torvstrøet ble primært brukt til brensel og som komponent sammen med pudrett i produksjon av handelsgjødsel (spesielt ved renholdsverk i byene på Østlandet). Senere ble torvstrøet også nyttet av gartnerier og til hageanlegg. I dag er den nedlagte fabrikken museum. I 1896 kjøpte en tredje bror, skipsreder og havnefogd Carl Knudsen, skogseiendommen Grasham på Tveide (nå Birkenes Bygdemuseum).
I tiårene rundt 1900 utvandret 10-15 prosent av bygdas innbyggere til Amerika. Flere av dem vendte senere tilbake.
Forsommeren 1912 gikk ca.1200 mål av bygdas skog tapt i en stor skogbrann, antent av et lokomotiv på Lillesand-Flaksvandbanen.
Under andre verdenskrig brukte tyskerne torvmyren på Tveide til øvelsesområde. Det ble i den forbindelse bygget flere våpenstillinger. En sementbunker står fortsatt.
Diverse[rediger | rediger kilde]
- St. Hansdagen 1704 var den dansk-norske kongen Frederik 4. på Tveide under sin store Norgesferd. Reisen på kongeveien gjennom bygda skjedde med hest og vogn. Med i følget var bl.a. riksstattholder Fredrik Gabel og tidligere stattholder Ulrik C. Gyldenløve, som var kongens halvbror.
- 10.oktober 1812 giftet Karen Guttormsdatter Tvede seg med Nils Lofthus, sønn til bondeopprøreren Kristian Lofthus.
- 15.juli 1814 var herredets selveiende og stemmeberettigede bønder samlet på Tveide for å avlegge ed til Kongeriget Norges Grundlov.
- Ifølge folketradisjonen gjemte mestertyven Ole Høiland en gang i 1820-årene en sølvskatt på Rannishei øst for bygda.
- Med et stipend fra Videnskabsselskabet i Trondhjem, gjestet språkforskeren Ivar Aasen i januar 1845 Tveide på en større rundreise for å granske det norske folkemålet.
- Klokker Thorkild A. Arup fra Tveideleet nord på Tveide. Far til stortingsmann, minister og biskop Jens Lauritz Arup (1793–1874). Som biskop i Kristiania (1846–74) og primas for Den norske kirke, kronet han 5.august 1860 svensk-norske kong Karl IV og dronning Louise i Nidarosdomen. Jens Lauritz Arup blir sett på som mannen bak dissenterloven (1845), som erstattet den opphevede konventikkelplakaten. Arup ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden (1847), ble forfremmet til kommandør (1853) og mottok storkorset (1860). Han mottok også medaljen for borgerdåd (1869).
- Andre personer med tilknytning til Tveide: Lensmann Gunder Guttormsen Tvede, lensmann Guttorm Gundersen Tvede, ordfører Andreas Solberg, ordfører Lars Martin Tvede, ordfører Olaus Tvede.