Tusjpenn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Billige tegnetusjer i ulike farger
Tusjpenner i form av en overstrykninspenner (textmarkers) med bred fiberspiss og fluorescerende neonfarger
Det er et stort antall merker og typer skrive- og tegnepenner i varehandelen i dag. Bildet viser tynne tusjer med permanent fargestoff i flere farger. Tallet angir strektykkelsen.
Delene i en teknisk tusjpenn, også kalt rørpenn og teknisk penn. Slike penner bruker blekkpatroner og har en stålspiss som gir strek med jevn tykkelse. De ble særlig brukt til tekniske tegninger før digitale tegneprogram ble vanlig.

Tusjpenn, også kalt filtpenn, fiberpenn eller bare tusjnorsk, er forskjellige typer skrive- og tegnepenner. Slike penner har ulikt fargestoff (tusj, blekk og annet) i en porøs beholder i penneskaftet, en fiberspiss av filt eller nylon og en tett plasthette slik at ikke fargestoffet tørker fast i den fuktige spissen. Noen tusjpenner med fiberspiss kan etterfylles med fargestoff, men de fleste kastes når de er oppbrukt eller gått tørre. En annen type tusjpenner er tekniske rørpenner med blekkpatroner og hule stålspisser.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Moderne tusjpenner med fiberspiss ble oppfunnet i USA på 1950-tallet. Sidney Rosenthal, fra Richmond Hill i New York, regnes ofte som oppfinner da han i 1952 satte en filtspiss på en liten flaske blekk og oppdaget at det gav en dekkende, bestandig strek i klar farge.[trenger referanse] Spritpenner som gir en permanent strek, ble oppfunnet i 1956. Andre[hvem?] oppgir at de moderne filtpennene ble oppfunnet i Japan i 1962.

Typer tusjpenner[rediger | rediger kilde]

Tusjpenner kan ordnes etter bruksområde eller egenskaper, for eksempel fargens festeegenskaper, profil på spissen og strektykkelse. Det finnes en mengde slike penner med ulike navn. På norsk brukes blant annet disse betegnelsene:

  • Sprittusjer er merkepenner med filttupp der fargestoffet er blandet med giftige løsemidler som xylen eller toluen. Slike penner gir permanent, det vil si vannfast, delvis vaskeekte strek som fester på alt fra papir til glatte, ikke-porøse materialer som plast, glass, metall og stein. Tagging med spritpenner er ofte svært vanskelig å vaske vekk. Innholdet i de tradisjonelle spritpennene er i dag erstattet av mindre helseskadelige løsemidler.
  • Markere eller markerpenner er tusjpenner som finnes i et stort fargeutvalg og ofte har forskjellige spisstykkelser i hver ende. Disse brukes av reklamebyråer og designere når en skal skissere trykksaker, produkter, kostymer og annet i farger. Pantones markere har farger som følger Pantone Matching System (PMS), produsentens eget fargesystem som blant annet brukes av trykkerier i mange land som industristandard for trykkfarger.
  • Markerings-, merke- eller overstrykningspenner, på engelsk ofte kalt high-lighters eller textmarkers, inneholder lyse og lysende (fluorescerende) neonfarger. De brukes til å markere noe, for eksempel tekst på en svart-hvit papirkopi eller i en lærebok.
  • Overheadpenner har fargestoff som sitter fast på gjennomsiktige plastfolier som brukes til overhead-prosjektører
  • Whiteboardpenner brukes på whiteboardtavler og andre glatte flater. De kan tørkes vekk fra ikkesugende materialer.
  • Tekniske tusjpenner har ikke fiberspiss, men er rørpenner av metall der flytende tusj oppbevares i en plastpatron i skaftet. Slike penner finnes i forskjellige strektykkelser og brukes i ulike typer teknisk tegning der streken skal være tydelig, skarp og jevn.

I tillegg fins det tusjpenner for mer spesiell bruk, for eksempel merkepenner med fargestoff som kun synes i ultrafiolett belysning og er beregnet til sikkerhetsmerking og navning av verdisaker.

Se også[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg
Wikimedia Commons har multimedieinnhold relatert til