Turkotatarer

Turkotatarer eller Turko-Tatar er et faguttrykk utviklet og utbredt innen turkologien på 1800-tallet og senere.

Uttrykket «Turko-Tatar» ble brukt i faglige arbeider som for eksempel Allgemeine Grammatik der Turko-tatarischen Sprachen av den aserbajdsjanske forskeren A. Kazem-bek (Kazan, 1839), eller L.Z. Budagovs Sravnitel’nïy slovar turetsko-tatarskix narechiy, i-ii (St. Petersburg, 1869-1871).

Tidlig på 1900-tallet var mange intellektuelle turkfolk begynt å benytte uttrykket om hele den turkotatarske verden, uten å gi noe turkisktalende folk eller gruppering noen hovedrolle.

Noen ganger benyttes uttrykket noe mer innsnevrende om muslimsk turkisk befolkning i det gamle russiske rike, med unntak av de sentralasiatiske, det vil si slik at turkjotatarisk sikter til aserier, basjkirer, kasaker, tatarer og et mangfold av turkerfolk i Kaukasus.