Turgeis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Muiredach's High Cross, irsk høykors fra 9. eller 10. århundre

Turgeis (også omtalt som Turges og Turgesius, av norrønt þorgest eller þorgest) (død 845) var en vikingleder som var aktiv på første halvdel av 800-tallet i Irland. Han er omtalt i Ulsterannalene i forbindelse med sin død i 845, og er en av de første norrøne vikingene som er omtalt med navn i irske annaler. Trass i mangelen på etterrettelig historisk informasjon om Turgeis har han hatt en stor plass i irsk tradisjon, først og fremst på grunn måten han er omtalt på i skriftet Cogad Gáedel re Gallaib (CGG) fra begynnelsen av 1100-tallet.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Irland i tidlig middelalder

Nordiske vikinger gjorde de første plyndringstoktene i Irland på slutten av 700-tallet. I første halvdel av 800-tallet var det jevnlig plyndringstokt først og fremst mot klostre. Fra midten av 830-årene ble aktiviteten intensivert, og store flåter med vikingskip seilte om irske elver som Liffey og Shannon, og på innsjøer som Lough Neagh og Lough Ree. Fra 840 begynte vikinger å overvintre i befestede baser («longphorts») i Irland, flere av disse ble etterhvert permanente bosetninger som utviklet seg til de første byene i Irland.[1]

Navn[rediger | rediger kilde]

Turgeis omtales i Ulsterannalene som Turges og Tuirgéis[2], i CGG som Turgeis eller Turgesius.[3] Todd skriver at dette «åpenbart er Latin eller keltisk for Thorgils eller Thorkils»[4] og får følge blant nyere historikere av blant annet Clare Downham som skriver at navnet opphavelig er «þórgísl»[5]. Ó Corrain poengterer imidlertid at navnet må være «þurgestr, not þorgisl or þorgerr»[6], og følger her den norske lingvisten Carl Marstrander.[7] Benjamin Hudson nevner både «Thorgest, Thorgils, Thurkill» som mulige opphavlige navn oppføringen om Turgeis i Oxford Dictionary of National Biography.[8]

Historiske kilder[rediger | rediger kilde]

I følge den irske historikeren Donnchadh Ó Corráin er den eneste etterrettelige kilden til informasjon om Turgeis innførselen i Ulsterannalene for året 845 (AU 845.8).[9] Turgeis er nevnt i flere andre annaler, blant andre Clonmacnoise-krøniken, Chronicon Scotorum og Annalene av de fire mesterne[10]. Disse er imidlertid senere interpolasjoner basert på enten CGG, Gerald av Wales' Topografia Hibernica eller Vita Patricii av Jocelin.[9] AU 845.8 lyder «Turges ble tatt til fange av Máel Sechnaill og Turges ble etterpå druknet i Loch Uair»[11] Máel Sechnaill er Máel Sechnaill mac Maíl Ruanaid, leder for Clann Cholmain og konge av Mide, senere overkonge i Irland, Loch Uair er Loch Owel. Dette er bare andre gang en vikingleder nevnes med navn i annalene, den første som nevnes er Saxolb i 837. Saxolb gis tittelen «høvding for de fremmede»[12], og selv om Turgeis ikke gis noen tittel er bare det faktum at hans død omtales en indikasjon på at irene regnet ham som en betydelig anfører blant vikingene. Han kan ha vært leder for vikingene som i 845 laget en befestning (dunad) ved Lough Ree og i følge Ulsterannalene plyndret Connacht og Mide, blant annet klostrene Clonmacnoise og Terryglas.[13]

invaderte Irland rundt 830 og gjorde seg til konge over «de fremmede» det vil si innvandrede okkupanter fra de nordiske landene (Norge og Danmark) i Irland[14] Han var ifølge kildene den første norske konge i Irland[trenger referanse].

Turgeis bygde befestede støttepunkter, Longphorts, rundt om i Irland, blant annet Dublin og Limerick.[trenger referanse] I 845 ble han angivelig tatt til fange av den irske konge Maelsechlainn (Máel Sechnaill mac Maíl Ruanaid) og druknet i Lough Owel (Loch Uair)[15]

Turgeis er først og fremst kjent fra irske kilder, spesielt Cogad Gáedel re Gallaib (Irenes krig mot de fremmede). Den irske historikeren James Henthorn Todd hevder i sin introduksjon til utgivelsen av denne irske middelalderteksten at Turgeis kunne være identisk med Ragnar Lodbrok som etter andre kilder invaderte de nordlige deler av Irland rundt 831.[16].

Navnet Turgeis eller Turgesius kan sannsynligvis være identisk med Torgils eller Torkils som var et vanlig norsk navn på denne tiden. Snorre Sturlasson hevder i Harald Hårfagres saga at kong Haralds sønner Torgils og Frode «var de første nordmenn som tok Dublin» og identifiserer dermed Turgeis som Torgils Haraldsson[17]. James H. Todd mener imidlertid at dette er en senere konstruksjon fra Snorre og skriver at «It is evident, however, that Turgesius could not have been the son of Harold Harfagr, and that Snorro has erred by placing him nearly a century too late[18]. Torgils Haraldsson må nødvendigvis ha levd på 900-tallet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ó Corrain, Vikings&Ireland s.13
  2. ^ AU 845.8, 845.3
  3. ^ Todd s. 9ff
  4. ^ Todd, s.lii
  5. ^ Downham (2007) s. 276
  6. ^ Ó Corrain (1998) s. 5
  7. ^ Marstrander (1915). s.55
  8. ^ Hudson (2004)
  9. ^ a b Ó Corráin (1979), ss. 303–304, n 24
  10. ^ Downham (2007) 2. 276
  11. ^ Turges du ergabhail la Mael Sechnaill & badudh Turges i l-Loch Uair iarum
  12. ^ AU 837.9 toisigh na n-Gall
  13. ^ AU 845.3
  14. ^ Alexander Bugge, Norges historie, 1. bd, 2. del, Kristiania 1910, s 19
  15. ^ Store norske leksikon, Turgeis
  16. ^ James Henthorn Todd, Cogadh Gaedhel re Gallaibh, Introduction, London 1867, s 53
  17. ^ Snorre Sturlasson, Harald Hårfagres saga, kap. 34
  18. ^ James Henthorn Todd, Cogadh Gaedhel re Gallaibh, Introduction, s 52

Litteratur[rediger | rediger kilde]

      , http://www.ucc.ie/celt/Vikings%20in%20Scotland%20and%20Ireland.pdf, besøkt 2010-03-19