Tungehorn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Tungehorn er et rørbladinstrument som har vært brukt i norsk tradisjonsmusikk. Organologisk klassifiseres det som en aerofon.

Rørbladprinsippet er heteroglott enkelt rørblad, dvs at det er ett enkelt rørblad som er festet til selve instrumentkroppen. Rørbladet har ofte blitt kalt for tunge, og har vanligvis vært laget av einer, men også andre treslag som gran, lønn og bjørkenever har vært brukt. Metall og jernblikk har også vært brukt som materialer til tunge.

Instrumentet har vært lite beskrevet i litteraturen, har vært i ferd med å dø ut og har er derfor også vært lite kjent i norsk folkemusikkmiljø. Ut fra tilgjengelige empiriske data ser Norge ut til å være det landet der tungehornet er og har vært mest utbredt. Det er beskrevet minst 160 instrumenter i Norge, rundt 100 av dem er fotografisk dokumentert. Kjerneområdene er Hedmark, den østlige delen av Oppland og Trøndelag, samt Agderfylkene. Utenfor Norge, Sverige og Finland er ikke tungehornet kjent. Det finnes imidlertid flere folkelige klarinetter i disse tre landene som er nært beslektet med tungehornet.

Det har vært lansert to ulike teorier om opphavet til tungehornet. Den ene går ut på at instrumentet er inspirert av den europeiske klarinetten som kom til bygdene i Norden sist på 1700-tallet og var mye brukt i den folkelige musikken på 1800-tallet. Denne teorien kan bl.a. støttes av det faktum at den europeiske klarinetten var utbredt i kjerneområdene til tungehornet, at nesten alle de dokumenterte instrumentene later til å stamme fra 18- og 1900-tallet, samt at ingen kjente tungehorntradisjoner kan tidfestes til tidligere enn tidlig 1800-tall. Den andre teorien hevder at folkelige rørbladinstrumenter fantes i Norden før den europeiske klarinetten kom, og at de folkelige klarinettene og tungehornet har utviklet seg fra disse forholdsvis uavhengig av klarinetten. Denne teorien kan bl.a. støtes av at noen få instrumenter er datert tidligere enn den europeiske klarinetten var kjent i Norge og Sverige, og at spilleteknikken kan relateres til middelalderinstrumenter som sekkepipe snarere enn den europeiske orkesterklarinetten.

På landsbasis er det kjent ca 25 melodier som har vært spilt på tungehorn. Et fåtall av disse er dokumentert på tungehorn, de andre er enten spilt på andre instrumenter eller er noteopptegnelser. Med så få melodier er det vanskelig å snakke om et eget repertoar for instrumentet.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Atle Lien Jenssen, 2010. Tungehornet i Norge. Masteroppgave ved Høgskolen i Telemark, Institutt for folkekultur, Rauland.
  • Reidar Sevåg, 1973. Det gjallar og det læt. Samlaget.